Jeg har dårling...

Haha, ja, nå kan "alle dere" som sitter spente og venter på FRP-koden rapporten jeg skulle avlegge etter at boka var ferdiglest føle dere passe dumme. Samme med dere som venter på å få høre om Kanonrocken, eller noe som helst annet jeg har sagt at jeg skal skrive om ved senere anledning, fordi kanonrocken er lenge siden og FRP-koden har jeg lagt fra meg, og i morgen leveres den tilbake til Ingeborg, sett at hun faktisk kommer på lagmøtet.

Grunnen til dette?
Jo, som de fleste nok har forstått er det litt omveltning i hverdagen min for tida, og jeg takler denne som best jeg kan ved å gjøre alt annet enn å sitte stille. Jeg har ikke lest i boka på lenge, og har som mål å heller ta den opp igjen når jeg selv får den i 18-årsgave eller til jul, så om noen vil lese mine tanker om denne veldig bra boka (det er jeg sikker på) av Magnus E. Marsdal må de nok kjøpe meg den til jul.

Så hva har jeg gjort i det siste da, lurer du kanskje på. Jo, nå skal du høre.

Jeg har shoppet sommerklær og vært med venner HELE tida. Med unntak av i går da jeg var på Meløy, men da var jeg med familie, og hadde det koselig. Så snart jeg får bildene skal jeg skrive om det spennende jeg så og lærte der. Og det skal jeg faktisk, fordi det har noe med politikk å gjøre, tro det eller ei.

På fredagen var det klassetur til Ausvika, og det var hyggelige saker. Så på midnattsola for første ordentlige gang på lenge, og badet masse. Det var bare koselige folk der, og stemninga var god både når vi lekte boksen går og når vi lå på stranda og sola oss. Slike ting må virkelig gjøres oftere.

Må jo så klart også nevne hvor fantastiske vennene mine har vært, spesielt de som har brukt mye av tiden sin på å holde meg med selskap på moloen, som har spilt masse spill med meg (både på Taket og hybelen sin) og som har støtta meg hvert lille skritt. Jeg er så evig takknemlig over å ha slike gode venner som jeg har.

Med unntak av dette har jeg lite å rapportere annet enn at nå har jeg ferie. Må innom skola og levere tilbake bøker og tømme skapet mitt, men det kan virkelig vente, fordi jeg nyter å ikke trenge å stå opp om morgenen. =)

God natt!

Salsa, boogie og russisk dans

Nei, dette er ikke lista over stiltypene de skal prøve ut på neste ukes dansefeber.

Prøv å forstå min frustrasjon i dag:
Nede sitter jeg og øver på vårt elektriskepiano, som mine foreldre insisterer på at absolutt skal stå i gangen slik at jeg må bruke headset når de er hjemme. Så der sitter jeg og prøver å øve til piano- og besifringstentamen som er om ikke så lenge. Til tirsdag må jeg lære meg en boogie, et stykke som heter Russisk dans og til besifringa må jeg klare å spille og synge Kjærlighetsvisa. Jeg kan forresten ikke egentlig spille piano. Men jeg er fast bestemt på å klare dette, og har øvd på spreng de siste dagene. Så sitter jeg jo der fokusert, og hva skjer? Plutselig er hele huset fylt av min mors salsamusikk. Hun fikk plutselig lyst til å høre på den.
Hadde pianoet vært på rommet mitt eller på rommet mamma har gjort om til sitt eget hobbyrom hadde ikke musikken vært noe problem. Jeg kunne hatt lyden på på pianoet og døra igjen og sluppet å bli forstyrret, men neida det skal stå i gangen nedfor stua slik at jeg må høre på det de hører på.
Dette er ikke bare sant i dette tilfellet, men også når de ser på film med hele surrounden på, eller når Aksel spiller Wii rett atme pianoet, men det er mye lettere å drukne ut snakking og bråking med tv'en enn det er å drukne ut rytmer som ikke stemmer det spor overens med det jeg øver på. Så jeg må bare kapitulere, og heller gå inn på rommet mitt og jobbe på nynorsktentamenen som skal leveres om ei uke. Men hvordan får man konsentrert seg over all denne lyden?

Dette er heller ikke et enganstilfelle. Det er også slik når jeg trenger å øve sang. Er det rart at jeg ikke liker å øve når det er umulig å gjøre det privat? I går prøvde jeg å øve sang, men nok en gang står pianoet fortsatt i gangen, og jeg ble distrahert av andre lyder. Man kan ikke ha på headset når man øver sang heller, og en viktig del av det er å synge. Da fikk jeg beskjed om å dempe meg, fordi min far prøvde å se på nyhetene.
Det er derfor jeg bare øver på skola eller når jeg er alene hjemme. Da slipper jeg alles klaging.

Så nå har jeg gitt opp å øve for i dag. Jeg får ikke være hjemme og øve når resten drar i Aksels overhøringsgudstjeneste, og har strengt tatt ikke lyst heller, men jeg trenger å øve i fred.