3. juli 2009
Sommerferie og masse arbeid!
Jeg har kjæreste, som snart blir min samboer, og det er fantastisk.
Jeg har jobb, og vet derfor at jeg er sikra inntekt inntil videre, og det er betryggende.
Likevel vet jeg ikke hvor veien går videre, og det er skummelt.
Jeg må flytte alle sakene mine inn i ei leilighet, og derfra må vi klare oss selv, og det er stressende.
Jeg jobber hardt, og må likevel bruke tid og krefter på rydding, flytting og andre oppgaver, og det er slitsomt.
Alt i alt vil jeg si at jeg .lever et bra liv. Var på vårleir med Rød Ungdom Nord-Norge + gjester forrige helg, og det var trivelig. Simon og jeg har fått leiligheta vi ville ha, og det er bra. Vi slipper å leie privat, og vi har fast pris inkl. strøm, så vi slipper 2-minutters dusjer. Mange folk har det mye verre.
På sykehjemmet er det mange triste saker. Jeg lurer på hvordan jeg blir når jeg blir eldre, og jeg frykter å trenge slik hjelp som våre pasienter trenger. Samtidig er det jo bra å vite at de som trenger det får det, og at de får det av ansatte som respekterer dem og deres nærmeste, og som gjør det vi kan for å gjøre deres opphold bedre hos oss.
Da er det verre at mange folk ikke får plass på sykehjem, og verst av alt er det kanskje at folk ønsker å legge sykehjemmene på anbud, slik at private spekulanter kan drive dem som de vil. De som er for sier at dette ville sikret alle plass, fordi det hadde vært lønnsømt, men jeg tenker bare på de som ikke hadde hatt råd til dette, hvordan skulle det gå med dem? Og hva slags effekt hadde det hatt på pleien pasientene fikk. Nå er vi 2/6 på hver bogruppe, og det går akkurat. Noen pasienter gjør at man trenger en ekstra på bogruppa, bare til den ene.
Likevel vet man at det er mer lønnsømt med mindre rom og heller ha 8 på hver bogruppe, hvertfall med de samme 2 ansatte. Heldigvis er det ikke slik kommunen driver, men et privateidhelsevesen har nok flere baksider enn positive aspekter ved seg.
En av Rødts viktigste saker er å unngå privatisering av alle de tingene som burde være offentlige. Her er helsevesenet svært viktig. Samtidig er ikke dagens system perfekt, og mange forsvinner kanskje i byråkratiet, men jeg tror at dette kan ordnes uten å ty til å selge sykehjemmene. Det samme hjelper asylmottak, sykehus, skoler og kollektivtilbudet. Samtidig tror jeg at staten også burde stå for tannhelse- og optikkertilbud til folket. Tenk hvor bra det kunne ha vært?
Jeg og kjæresten min skal leie studentleilighet, noe som vil si at vi ikke leier hos privatpersoner. Dette sikrer oss hjelp om noe er feil i leiligheten, faste priser, og dessuten blir brisen over 1000 kroner lavere pr. måned enn hva den hadde vært privat. Alle de som mener at privatisering lønner seg for kunder og pasienter kan tenke på det litt.
Nå skal jeg dra og se på leiligheten vi har fått tildelt. Endelig begynner livet etter videregående, og jeg gleder meg.
22. juni 2009
Ferdig på vgs.
Så hva tenker jeg nå som jeg er ferdig på Musikklinja ved Bodø vgs.? Jeg kan oppsummere det med et ord: ENDELIG!!!
12 år med skole er leeeenge, og nå skal jeg slippe skolebenken i like stor grad. Heldigvis. I et helt år skal jeg kun ta noen få timer i uka, før jeg lenker meg til bøker igjen. Jeg skal nyte jobblivet, samboerskapet og politikken, og alt annet som byr seg og som høres bra ut.
Jeg har i det siste slitt med å holde kontakten med folk jeg bryr meg om, så nå som ting endelig begynner å bli normalt igjen føles det godt å kunne ta seg fri til en jentekveld med søster eller venninner, eller begge. Eller konserter. Eller koselige kvelder med kjærester, for mye mat, for mye sukker og helt passelig mengde kos. Det er en slik jeg skal ha i kveld, og jeg gleder meg.
Har invitert min kjære på besøk, og har en liten gave til han, fordi han begynte i ny jobb i dag. Håper han kommer til å like den. :-D
Akkurat nå venter jeg bare på at han skal komme, og jeg tenker på sommeren og høsten. Til helga blir det vårleir, ei perfekt blanding av underholdning, sosialt samvær og politisk kursing. Uheldigvis må jeg jobbe dag på lørdag, men jeg gleder meg til alt det jeg får tid og mulighet til å delta på.
Vi får beskjed i løpet av uka om studentleiligheter, i tillegg til at vi leter privat etter leiligheter i Bodø. Jeg gleder meg til å begynne på selve flyttinga. Tror at det blir veldig trivelig, og samtidig en stor prøvelse.
Sommeren skal også brukes som oppvarming for valgkampen, og jeg skal prøve å lese og lære så mye som mulig om Rødt, Rød Ungdom, de andre partiene, og mine egene meninger. Lesere kan forvente seg en del drøfting, litt klaging og mye lidenskap til politikken, folkene og partiet.
Til neste gang:
Lek, elsk, vær fri.
17. juni 2009
Guess how it went...
Jeg gråt faktisk litt, og nå nyter jeg det å være ferdig, inntil videre, og det at jeg er syk nok til å ligge i senga med min kjære og se Dexter og spise sjokolade og drikke brus, uten at noen klager på det. Hurra. :-D
4 timer igjen
Kjære Gud,
Vær så snill å la meg gjøre det bedre enn jeg forventer selv akkurat nå.
La sensoren vise nåde, både i ord og gjerning.
La eksaminatoren falle av stolen med begeistring.
La meg få bestå, og gi meg gjerne en 6er.
Amen.
Også over til det mer seriøse med dagens blogg:
Det er utrolig hvor lite jeg egentlig kunne om islam. Ikke rart at kristne og vestlige er redde for muslimene når de ikke kan noe som helst. Til og med læreren min har snakket om Jihad og hellig krig, men nå viser det seg at det aldri står nevnt i koranen at man skal gå til hellig krig, kun at man skal forsvare seg selv.
Og hva ordet jihad anngår betyr det egentlig personlig kamp, og skal være en kamp mot sitt eget onde (for eksempel alkoholikere skal kjeme for å ikke drikke, tyver for å ikke stjele, Dexter for å ikke drepe, osv.) eller for å bli en bedre muslim.
De eneste gangene jihad brukes i krig er når kjemperen roper det ut fordi jihad også er kampen om å holde seg i live i for eksempel kamp.
Jeg synes at det er merkelig at jeg først nå, på vei ut av den videregående skolen, lærer dette, når flere av mine lærere har lært meg annet. Merkelig.
Det var alt jeg rakk. Lykke til til meg, og heldige dere som ikke har eksamen i dag.
15. juni 2009
Eksamen, stress og peanøtter
Har hatt to eksamener allerede. Musikkhistorie, skriftlig, og norsk hovedmål (i mitt tilfelle bokmål), også skriftlig. Skulle også ha sangeksamen, men den måtte utsettes til høsten, da jeg ble syk. Dette suger så massivt at jeg ikke en gang kan begynne å forklare det. Jeg var så klar, gledet meg til konsert og lå godt ann. Det er skummelt for sangere å miste stemmen.
Dessuten skal jeg også ha religionseksamen denne uka. På onsdag. Muntlig.
Forberedelsesoppgaven er "Sammenlign frelseslæren i Buddhismen og Islam", så alt for vanskelig skulle det vel ikke være. Det er mer den uforberedte delen jeg gruer meg mest til...
I tillegg har jeg fått meg ny jobb, etter den 10-dager-"lange" oppsigelsestida på Brio Lekeland på Koch. Nå jobber jeg på Hovdejordet Sykehjem for demente, og der trives jeg godt. Trivelig miljø, og definitivt bedre administrert enn flere av mine tidligere jobber.
På fredag var det seremoni i Kulturhuset for avgangskullet, hvor vi fikk karakterer. Enn bedring fra forrige termin, så jeg er godt fornøyd. Om bare eksamen går bra så kan jo dette gå strake veien.
Etter seremonien dro klassen på Kafka, noe som var trivelig helt til jeg med et uhell forgiftet ei god venninne med thai-mat bestående av blant annet hennes kryptonitt: Peanøtter. Men der er det hvistnok ingen vonde følelser mot verken meg eller kokken, kun mot menyen som godt kunne ha opplyst om slikt innhold. Dessuten gikk det jo bra for henne.
Her er planen for veien videre:
Til høsten flytter jeg inn med min kjære Simon, og jeg skal ta ex. phil. og ex. fac. på høgskola i Bodø. I tillegg til dette skal jeg jobbe på Hovdejordet, og forhåpentligvis i hjemmetjenesten. Dessuten skal jeg ta sangeksamen. Jeg gleder meg helt vilt til å få den overstått, og til å begynne på livet etter videregående. Musikklinja har vært lærerik og interessant, men nå vil jeg faktisk begynne på neste kapittel.
Om et år, hvis alt går etter planen, skal jeg studere psykologi ved Universitet i Ubestemt, Norge. Oslo hadde vært kult, men Trondheim er nok med sannsynlig.
Dette er noe jeg har ønsket lenge, og om jeg kunne ha jobbet med det de neste årene hadde det vært helt fantastisk. Hvis ikke har jeg mange andre alternativer som også virker spennende, slik som for eksempel sosionom, lærer eller sykepleier. Men plan b for vente til plan a er utprøvd i det minste.
Ellers blir det trist når min eldre søster drar til England i noen år, for å realisere sin drømmeutdanning. Men jeg håper å få besøke henne der flere ganger, og regner med å få flere gledelige familiegjensyn til store ferier og slikt.
Trist blir det nok også når nære venner drar av gårde. Folkehøgskoler, universiteter og reiser for å finne seg selv kommer til å skille oss i minst et år, men jeg håper å ikke miste kontakten med de som jeg i dag setter svært høyt (blant annet peanøtt-jenta. If I can poison her and still be friends then the rest should be just peanuts, right?)
Til høsten blir det valgkamp, og jeg skal sitte i alle de skoledebattene Rød Ungdom vil sende meg til, innenfor rimelighetens grenser. Jeg gleder meg også til opphetede diskusjoner, stands på torget og artige aksjoner. Om to uker blir det blant annet vårleir for Rød Ungdom i Bodø, og om jeg får fri fra jobben gleder jeg meg stort til å treffe gamle og nye der, og til å lære mye nytt og gammelt på nytt igjen.
Mine hjertesaker dette valget er:
Oljefritt Lofoten og Vesterålen
Freding av dyrkbar jord og alt av matjord
Bedring av kollektivtilbudet, både med buss og tog. Tog til Tromsø og Alta er også viktig, og oppgradering av banen nord for Trondheim.
Likelønn, likestilling og alt annet som har med et bedre samfunn for kvinner å gjøre.
Og dette er bare toppen av isfjellet. Jeg mener virkelig at Rødt stiller sterkt i år, kanskje spesielt i Nordland. Vår 1. kandidat er Ingeborg Steinholdt, ei trivelig ung dame fra Sandesjøen som kan sine saker, og som virkelig vil gjøre en flott innsats på Stortinget om hun får sjansen.
Andre styrker Rødt har, forutenom politikken, er E. Folkvord, T. Dahle og Rød Ungdom, Norges (kanskje verdens?) beste ungdomsparti.
Ja, dette blir nok en spennende høst. Og jeg gleder meg vilt!
Inntil neste gang (som forhåpentligvis ikke blir så lenge til) ønsker jeg alle godt.
Hilsen Frida
11. desember 2008
Livet er en stor bølge
http://feminismeibodo.blogspot.com/
Jeg tror at det blir bra når vi begynner å skrive der.
Ellers går livet som det pleier. Vi vant i Saltstraumen saka. Egentlig tapte vi, men så ble ikke folka i miljøverndepartementet så glade, så da ble det veto. Og da ble ikke folka i Bodø AP så glade, men jeg er kjempeglad. Og det er nok de fleste i Saltstraumen også.
Ellers så blir det underskriftskampanje i Bodø City, Bodø By på lørdag. Vi skal sanke underskrifter i så store mengder at man skulle trodd at det var gulrøtter fra den fantastisk dyrkbare jorda ved Rønvika vi sanka. Det er Rønvikjordene som skal reddes, og det er Rød Ungdom (sammen med masse andre folk) som skal redde dem. For ikke å stjele all ære må jeg kanskje også slenge opp en link hvor man kan se hvem som er med:
http://ronvikjordene.no/
Skola er som den pleier, bare travlere. Snart er det julekonsert i Bodø Domkirke. Men nå er det komponering.
Lev vel, godtfolk.
17. juni 2008
Om Gud og homofilt ekteskap
Jeg må også gjøre oppmerksom på at framskrittet ikke bare er i Norge, for også i California får nå homofile gifte seg, og det tok ikke lang tid før det første paret grep sjansen.
Endelig!
Først må man begynne med det eneste passende:
Gratulerer alle dere i homofile eller lesbiske forhold som har ventet så lenge på at denne dagen endelig skulle komme. En spesiell gratulasjon til alle dere kristne i homofile og lesbiske forhold som endelig kan inngå deres løfter om evig kjærlighet for Guds og Jesu åsyn. Dette er jeg sikker på at begge parter setter stor pris på, for som kristen er jeg overbevist om at Gud og Jesus ikke vet om noe bedre enn to mennesker som gjør nettopp dette. Og da mener jeg ikke at parets kjønn har noe å si.
En annen gruppe å gratulere er alle dere som lenge har levd sammen, men som aldri har kunnet vært en familie fordi barn ikke vokser på trær, hvertfall ikke om man er homofil. Det finnes nok ingen større lykke enn å få et barn som man kan gi sin ubetingete kjærlighet til. Og den vet jeg dere har masse av.
Og en siste gratulasjon til alle de som har gjort dette mulig. Og også et stort takk.
TAKK!
Også har jeg et par skjellsord å komme med:
Til alle dere som sier at Gud ikke godtar komofili og baserer dette på tekster fra det Gamle Testamentet; Jesus kom til jorden for å frelse oss for våre synder, og da han gjorde det kastet han ut de gamle reglene. Og jeg skulle likt å se den av dere som stenger klær med mugg inne i 7 dager før dere får presten til å velsigne det. Eller den av dere som aldri har hatt urene tanker. Eller den av dere som er perfekt. Jesus sa det for 2000 år siden, men det er like aktuelt i dag: "Den som er uten skyld kan kaste den første steinen."
Hvis dere tror at det å være trangsynt gjør dere til bedre kristne synes jeg synd på dere. Jeg elsker mennesker i alle former, farger, trosamfunn og legninger. Man er ikke et dårlig menneske hvis man elsker en person av samme kjønn, og man er heller ikke et dårlig menneske hvis man "ligger med menn slik som man ligger med kvinner" fordi har dere ærlig talt noengang hørt om en mann som har penetrert en annen manns vagina? Neivel, da er det ikke samme måten. Med mindre dere bedriver med analsex, men dette er jo også en synd i følge det Gamle Testamente, fordi sex skal ikke være en god og deilig handling mellom to mennesker, skal det vel? Det skal bare være en forplantingsmetode.
Og til dere som tror at dette kommer til å sette en stopper for menneskeveksten: Jorda er i ferd med å bli overbefolka! Det er så lenge siden Gud ba Eva og Adam om å "bli mange og oppfyll jorden" at vi ikke engang kan gi det et årstall. Da var det to mennesker på jorden, det var nok av mat til begge, og det var ikke barn som faktisk trengte et annet sted å leve enn hos sine foreldre. Det er det i dag. Og hva kunstig befruktning angår så tror jeg at det er bra for en mann å kunne føle at han har gitt to personer en av de største gavene de kan få, og jeg tror virkelig at to kvinner er like bra utrustet til å oppdra et barn som en hvilken som helst mann og kvinne.
Også irriterer det meg med de som bruker stereotyper som at "mamma ikke bruker sminke" som en negativ ting i oppveksten. Selv bruker jeg ikke sminke, betyr dette at jeg kommer til å bli en dårlig mor som forvirrer barnet mitt? Eller betyr det kanskje at barnet mitt vil få et sunnere forhold til hvordan mennesket faktisk ser ut, ikke bare hvordan vi "burde" se ut?
Jeg har truffet mange lesbiske som bruker sminke og som pynter seg akkurat slik som "normale" kvinner, og jeg har truffet "normale" menn som var mer opptatt av utseendet sitt enn noen homofil person jeg har møtt. Hva sier dette om stereotypene? At de oftere kun er basert på fordommer framfor fakta.
Jeg vil avslutte med å si at jeg tror på Gud. Men jeg tror ikke på en fordomsfull, trangsynt og hatfull Gud som kun vil akseptere kjærligheten mellom en mann og kvinne, som aldri hadde sex før ekteskapet eller bare for å kose seg, og som låser klær med mugg inne i 7 dager før de ringer presten.
Jeg tror på en Gud full av kjærlighet, en kjærlighet så høy at han ga sin eneste sønn til oss for å frelse oss fra våre synder og la oss starte på nytt i en verden med aksept for folk som ikke bare var perfekte.
16. juni 2008
Jeg har dårling...
Grunnen til dette?
Jo, som de fleste nok har forstått er det litt omveltning i hverdagen min for tida, og jeg takler denne som best jeg kan ved å gjøre alt annet enn å sitte stille. Jeg har ikke lest i boka på lenge, og har som mål å heller ta den opp igjen når jeg selv får den i 18-årsgave eller til jul, så om noen vil lese mine tanker om denne veldig bra boka (det er jeg sikker på) av Magnus E. Marsdal må de nok kjøpe meg den til jul.
Så hva har jeg gjort i det siste da, lurer du kanskje på. Jo, nå skal du høre.
Jeg har shoppet sommerklær og vært med venner HELE tida. Med unntak av i går da jeg var på Meløy, men da var jeg med familie, og hadde det koselig. Så snart jeg får bildene skal jeg skrive om det spennende jeg så og lærte der. Og det skal jeg faktisk, fordi det har noe med politikk å gjøre, tro det eller ei.
På fredagen var det klassetur til Ausvika, og det var hyggelige saker. Så på midnattsola for første ordentlige gang på lenge, og badet masse. Det var bare koselige folk der, og stemninga var god både når vi lekte boksen går og når vi lå på stranda og sola oss. Slike ting må virkelig gjøres oftere.
Må jo så klart også nevne hvor fantastiske vennene mine har vært, spesielt de som har brukt mye av tiden sin på å holde meg med selskap på moloen, som har spilt masse spill med meg (både på Taket og hybelen sin) og som har støtta meg hvert lille skritt. Jeg er så evig takknemlig over å ha slike gode venner som jeg har.
Med unntak av dette har jeg lite å rapportere annet enn at nå har jeg ferie. Må innom skola og levere tilbake bøker og tømme skapet mitt, men det kan virkelig vente, fordi jeg nyter å ikke trenge å stå opp om morgenen. =)
God natt!