Akkurat nå sett fra for en uke siden:

Akkurat nå sitter jeg på Mjelle.
Akkurat nå sitter han ved siden av meg.
Akkurat nå prater vi om hvordan vi har savnet hverandre den siste tiden, når ting har vært så travle og vi ikke har hatt tid.
Akkurat nå kysser han meg.
Akkurat nå velter jeg han bak i sanda og ser ned på han.
Akkurat nå ser han opp på meg, og han sier "Jeg elsker deg."
Akkurat nå går vi til teltet for å sove sammen, fordi midnattsolen er ved midnatt, etter det er det bare en stor, rød stjerne.

Jeg vil ikke gi slipp på han. Ikke når han er det beste som har hendt meg. Ikke når han er bedre enn livet jeg vant, fordi akkurat nå i virkeligheten gjør det så vondt at jeg kunne heller vært død igjen.

Siste gang

Det er noe med siste ganger. Siste ganger skal være spesielle. Siste gang man kjørte i den første bilen før den ble solgt. Siste gang man betalte avdrag på et endelig nedbetalt lån. Siste lønning fra den jobben du ikke egentlig likte, men som du beholdt likevel. Siste gangen du kysset den spesielle personen som du trodde det kom til å vare med.

Første ganger er også bra viktig. Slik som første gang man bader i snø selv om det stridet mot alt av fornuft. Første gangen man snek seg ut hjemmefra. Første gangen man syklet uten støttehjul og uten å falle. Første gang man kysset den ene personen, og måten ullgenseren han hadde på seg kilte nakken din da han flyttet bort håret ditt for å se deg bedre.

Første gangen det virket som om det knuste hjertet ditt aldri skulle bli helt igjen er også ganske spesielt.

Eventyr for realister

Det var en gang i et vakkert land langt borte ei jente. Denne jenta var som jenter flest, ikke prinsesse, ikke slående vakker, ikke slående noe som helst faktisk. Hun hadde opplevd mye, og hadde blitt såret mange ganger, men hun ville ikke gi opp sin drøm om kjærlighet og lykke.
Så møtte hun en gutt. Han var kanskje også ordinær på sin måte, men for henne var han den mest spesielle, den vakreste, den mest interessante i hele verden, og hun elsket han over alt og var lykkelig hvert sekund med han.
Dette forholdet var på ingen måte spesielt eller unikt. De var nyforelskede en stund, også ble ting mer normalt, men de kjedet seg ikke. Og dette forholdet var ikke perfekt, for ingen forhold er vel det, og det var litt krangling, men det løste seg alltid til slutt, og de kom sterkere ut av det.
Så en dag sier han til henne "jeg er ikke forelsket i deg lengre." Hele hennes verden faller fra hverandre, og alt hun klarer å tenke på er at hun skulle ønske hun var en prinsesse i et litt mer naivt og sukkersøtt eventyr.
Men til slutt lever sikkert alle lykkelige, tilfredse i det minste, i alle sine dager.
Snipp snapp snute.

Digresjon!

88 stykker har nå sett på min profil. Håper ingen flere ser på den igjen sånn noensinne!

Forberedelsesdag i senga

I dag har jeg forberedelsesdag til eksamen som er i morgen, og jeg nyter det. Har så langt kun forlatt senga tre ganger. Den første gangen var for å gå på do, også sto jeg et par timer senere opp for å spise frokost og rydde litt fordi min mor skulle ha et møte her klokken ti. Da alle kom trakk jeg meg tilbake til senga, men sto opp igjen bare 5 minutter etterpå for å hente telefonen for å ringe (og vekke) Hogne og be han komme hit. Noe han ikke gjorde. Etter det har jeg ikke forlatt senga en eneste gang, så jeg får vel liggesår snart.

Jeg har ikke egentlig så mye å forberede meg på, fordi jeg føler meg ganske trygg på alt stoffet vi skal ha om. Burde kanskje skaffe meg passer og gradskive, i tilfelle liksom, men det kan jeg gjøre litt senere. Nå skal jeg bare drømme om min fantastiske sommer.

Som mange vet hadde jeg og Hogne egentlig tenkt å dra til Praha i sommer, men etter at Åsmund var i Bodø og snakka om sommerleira til Rød Ungdom har vi ombestemt oss. Vi skal nemlig til Utøya hvor det blir sommer, sosialisme og forhåpentligvis sol. Og det blir bra, tror jeg. Vet jeg. Hva er vel bedre enn en haug med engasjerte ungdommer?

Og det som bedre er er at jeg skal besøke Mikkel i Tønsberg. Helt sjukt, fordi nå har jeg ikke sett han siden han var her sist sommer, og det blir så fantastisk å møte han igjen! Og vi skal på Slottsfjellfestivalen og være der, også skal jeg være ei uke hos han, og det blir bra. Også håper jeg på å få møte hans søte lillesøster.

Neste helg skal jeg og Hogne på telttur. Det blir skikkelig koselig, tror jeg. Praha kan vente til høsten, vintern, påska, våren eller neste sommer, men telttur i eksamenstida er en fin tradisjon (Blir hvertfall tradisjon da dette er andre året på rad) og dette året går turen til Mjelle, hvor det er midnattsol til helga. FANTASTISK! Så ting er bra, som alle forstår, og nå skal jeg se litt på House, også skal jeg sove.

Snakkes!

Ps: Hvis jeg gidder kommer det en liten evaluering av kanonrocken utpå dagen, men jeg har så vondt i nakken etter Sweetums' opptreden der, så det kan hende at det må vente.
DS!

Pollenallergi og matte skriftlig

I dag fikk vi vite hva vi ble trukket i, og jeg innså noe som er litt artig.

1: Jeg har kunnet bli trukket opp i eksamen ved 5 annledninger.
2: 4 av disse 5 gangene har jeg kommet opp.
3: 3 av disse 5 gangene har matte vært et av trekkfagene mine.
4: 3 av disse 3 gangene har jeg kommet opp i matte.
5: Dette er andre gangen på under 3 år at jeg kommer opp i matte skriftlig.
6: Hvis jeg kommer opp i matte munntlig blir det også andre gangen på under 3 år at jeg kommer opp i det.
7: Dette var andre og siste gang at matte skriftlig var trekkfag for meg.
8: Og om noen uker er det også andre og siste gang at matte munntlig er trekkfag for meg.

Ok, det var ikke så artig, men om man skal ha eksamen i matte er det jo kanskje lurt å bare fylle hjernen med tall, tror dere ikke det?

Jeg er ikke egentlig urolig for denne eksamenen. Jeg fikk 5 på mattetentamen som jeg fikk tilbake i dag, og er veldig fornøyd. 6 på eksamen hadde vært artig, for ikke å snakke om bra for snittet, men 5 hadde også vært bra. Kjempebra.

Lesinga i FRP-koden går sakte, men det er mest på grunn av masse skolearbeid. Og alt går saktere når man nyter den nydelige stemmen til Tracy Chapman, som jeg skal se på konsert ved første mulighet.
Mitt prosjekt til norsken om arbeiderklassen i kunsten er nesten ferdig, så jeg satser på å ha foredraget i morgen. Og da slipper jeg jo å gå ned i karakter i norsk muntlig. Men det skal jeg altså gjøre ferdig i kveld. Noe som er betraktelig mye lettere når man faktisk har internett.

Fikk koselig mail her om dagen, og gleder meg til sommeren. Mer om mine planer kommer nok senere.

På tirsdagen bakte jeg og Hogne kaffeladekake som vi tok med på lagmøtet. Vi vedtok dessuten der å begynne å drikke en ny kaffe som er den beste kaffen som jeg har smakt på lenge. Og jeg lover at det ikke hadde noe som helst å gjøre med at den er fairtrade, økologisk og revolusjonerende. Mer om kaffen kommer sikkert også senere.

Nå skal jeg skrive mail og gjøre ferdig min veldig sosialistiske power point.
Inntil jeg ser folk igjen ønsker jeg alle mine venner det beste i livet, og jeg håper at den stakkars jenta som sitter i fengsel med moren sin slipper hjem og for bo hos en fosterfamilie eller annen slekt så snart som mulig.

Ps.: Jeg er dessuten allergisk mot pollen i år også. Ikke noe nytt på den fronten med andre ord.
DS!

Tivoli i byen

Hvert år i tiden rundt 17. mai er det tivoli og cirkus i byen. Det er helt fra barneskolen av en tradisjon å dra på tivoli enten 16. eller 17. eller kanskje 18. mai.
I år har jeg av en eller annen grunn meldt meg til å jobbe der. Det betaler ikke spesielt godt, jeg vet ikke hvorvidt det er artig, men sånn er det bare. Jeg trenger pengene, og det blir jo en artig erfaring. Dessuten så har jeg tid nå som jeg nesten ikke jobber på Brio.

Jeg skal dra på jobb nå. Avtalte å jobbe der i morgest, første vakt er klokka 17.30. These people move quick.
Håper å få se en gammel venn igjen. En som jeg har savnet.

Og apropos venner som jeg savner fikk jeg en rar oppringing på telefonsvareren min i natt. Hørtes ut som om den kom fra en konsert. Om den som ringte har lyst til å forklare så er det jo bare å gjøre det. Jeg savner deg.

Nok om det, nå går bussen snart, farvel.

Stormen før stillheten

Denne uka har vært et slit. Etter helgas konfirmasjon og mandagens sykdom har alt bare hopet seg opp. Forberedelsene til tentamen, både fransk, hørelære/komponering og i dag også piano- og besifringstentamen. Har øvd til midnatt og etter hver kveld denne uka, og har komponert et stykke, har skrevet en franskstil og har dummet meg ut på et melodidiktat og trodd at en 3er var en 5er, også ble alt etter der feil. Og jeg har skuffet meg selv skikkelig når det gjaldt på pianotentamen. Og jeg hadde øvd så sjukt mye, og det er teit, men sånn er det.
Og det er helt typisk meg også.

Men nok om det. Jeg leser igjen, for første gang på lenge. Nå leser jeg FRP-koden, og det går sakte, men det er bevegelse i det, og om en uke eller to kommer det kanskje til og med en liten rapport med mine tanker om boka og idéene i den.

Ellers er alt på kjøret. Fortsatt ikke nett hjemme, og ting går galt i både øst og vest, men man må vel ha en positiv holdning?
Hva er det enkelte pleier å si igjen "Hvis du tenker at det går bra så gjør det det."
Men nå er det jo langhelg, og det betyr 4 dager med fri og ingen piano. (Begynner å få senebettennelse tror jeg.)

Syk og uten internett

Ut av tittelen lurer folk kanskje på hvorfor, eller hvordan jeg kan skrive blogg. Syke folk ligger jo i senga, sant? Og folk uten internett kan jo ikke bruke internett. Men det kan altså jeg, fordi selv om vårt hjemmenettverk er nede er det en eller annen vennligsinnet person som har bestemt seg for å ha sitt nettverk usikret. Forbindelsen er så dårlig at hvis jeg med et uhell flytter på bordet eller maskinen så faller det ut, men det funker for å levere en nynorsk tentamen som jeg har fått utsettelse på etter landsmøtet. Og grunnen til at jeg ikke ligger i senga er enkelt å greit det at jeg må skrive denne tentamenen før den leveres.

I går var det konfirasjon her. Min lillebror er nå en voksen mann om man skal tro på alt det folk sier om konfirmasjoner, men egentlig var det bare en unnskyldning til å spise masse mat og kake. Og så klart skjemme han bort med ny dirtbike og videokamera. =)
Det var også første mai på torsdagen, for de som ikke fikk det med seg. Og Bodø RU var så klart til stede i toget og viste vår solidaritet med de vannskeligstilte i verden, og også vårt ønske om bedre kollektivtilbud og, så klart, Saltstrømmen for Alle.
Nederst til høyre i dette bildet ser du meg som bærer fanen "Stans okkupasjonen av Irak" sammen med Kjersti. Det var en del vind på selve dagen, og hullene i banneret var virkelig ikke jevnt nok fordelt. Det var ingen hull øverst, så hvert vindkast fikk oss til å velte. Du kan tro at jeg fremdeles har gansperre i armene og ryggen etter dette.





Forran oss gikk min kjære Hogne sammen med Mikael, vår tidligere lokale lederstjerne men nå bare økonomiansvarlige, og de bar parolen som vårt banner falt inn under. "Nei til USA som verdenshersker - styrk FN"
De var mer heldig med hullene i sin fane, men store faner er likevel alltid vanskeligere enn små, så de fløy både hit og dit, og gikk kanskje noe skrått til tider.
På dette bilde ser du vår nye logallagleder, Magnus Wiik, som fikk æren av å bære det norske flagget. Også synlig er et par medlemmer fra lokallaget som ble lurt til å bære de gamle Arbeiderparti flaggene i den tro at det bare var røde flagg, fordi hammerlogoen er så gammel at hvem husker vel den?

Og bak flaggene og korpset kom hovedparolen for hele toget.
"Ja til internasjonal solidaritet - NEI til utbytting, terror og KRIG!"
Oppmøtet til toget var bare til å være fornøyd med, og som man kan se på bildene kunne vi ikke ha bedt om bedre vær på denne fantastiske dagen. Det var til og med en del russ som kom, til tross for at de nok hadde holdt festen etter russedåpen gående ganske lenge natta i forveien. Noen hadde sneket seg til et par timer med søvn, andre kom rett fra festen, men stemninga var likevel helt på topp hos de fleste.
Toget gikk en ganske lang rute fra Bankgata til Folketshus, spesielt med tanke på at Folkets Hus ligger kun noen hundre meter fra Bankgata. Når vi etter store omturer endte opp på parkeringsplassen utenfor Folkets Hus hadde stemninga virkelig toppet helt, og da var det klart inne for taler og sanger. Etter en rask tur til kiosken så klart, for is er nødvendig på en dag som er så viktig og varm som første mai var i år.
På bildet er vår alles kjære Ingeborg som snakker på vegne av Natur og Ungdom, men som likevel oppfordret alle til å gjøre sitt i en sak som er like viktig for oss i Rød Ungdom, nemlig å ta opp mobilene og sende meldingen "opprop saltstraumen [ditt navn]" til 2400. Dette er også noe jeg oppfordrer alle som leser denne bloggen til å gjøre, da dette er en viktig kampsak, som er beskrevet i et tidligere innlegg, for å bevare strandsonene i Saltstrømmen.
Andre appeller ble holdt av Per Skau fra Fellesforbundet, Siri Jensen (som forøvrig er medlem i Rødt) talte om kvinnekamp og veien videre, og det ble også holdt en appell som informerte om de konkrete sakene som har skjedd i Palestina og Israel de siste 60 årene. Jeg tror at mange skoleelever og også voksne i samfunnet hadde hatt godt av å få med seg dette "foredraget" da det hadde alle opplysningene og konkrete årstallene og numrene som man ikke får høre på nyhetene. Det var ikke en partisk tale hvor en mann sto og sa "Israel og alle jøder er dårlige mennesker, Palestinerne har aldri gjort noe galt." Det var enkelt og greit en tale om hva som er faktaene, og hva dette har ført til.

Som de fleste vet er Palestina en kampsak som betyr mye for meg. Ikke nødvendigvis fordi den er viktigere enn alt annet, men fordi den representerer ei stor gruppe. Ikke bare de undertrykte i Palestina, men undertrykte overalt i verden. Jeg har mange ganger måttet forklare at jeg ikke har noe imot jøder, til tross for at jeg både er kristen og palestinavenn, men at jeg har noe imot den ondskapen som vokser i mennesket sammen med egoet. Jeg mener ikke at folk er født vonde, akkurat som jeg mener at folk ikke kan være født jøde eller kristen, eller født hetrofil eller homofil. Jeg mener at oppdragelsen er en viktig faktor. Opplevelser.
Jeg så aldri på meg selv som kristen før en opplevelse snudde min tro. Jeg tror ikke at du er vond fordi du har dårlige gener, eller fordi du bor i Israel og er jøde. Jeg tror ikke at noen er helt vond heller. Til og med Stalin, som drepte flere mennesker enn noen person i Midtøsten har gjort, var en fantastisk far og en god venn. Ikke alt er svart og hvitt.
Jeg mener derimot at oppdragelsen er viktig. Og de som er på min alder i Israel i dag har vokst opp med foreldre som mente at Palestinerne har stjelt deres land. Og de vet kanskje heller ikke bedre, for veldig få i foreldregenerasjonen i Israel har vært der fra starten av. Så de har bare sine foreldres ord. Og det samme går for palestinerne. De har vokst opp undertrykket i fangeleirer eller i konstant frykt i små landsbyer og getthoer. Og de har vokst opp med foreldre som også vokste opp i den samme situasjonen. Og mange har vokst opp uten foreldre fordi situasjonen tok livet av dem, eller de prøvde å ta livet av situasjonen.
Ingen blir født selvmordsbomber, men ingen blir født terrorist heller.
Du kjemper for det du tror er rett, og de som blir presset ned i bakken kan ikke gjøre annet enn å kaste steiner.

Men nå har jeg virkelig holdt på for lenge, og jeg må skrive ferdig tentamensoppgaven min før det blir for sent. Om bare nynorsk hadde vært enklere. (Ja, eg er nok ein av dei einaste kommunistane i Noreg som ikkje kan fordrage nynorsk. Men eg skal verkeleg skjerpe meg.)