Jeg er ferdig i skoledebatter for i år. Har hatt det veldig artig, lært mye nytt, og eid Høyre og KrF flere ganger. Koselig.
Konklusjonen er at ungdom FAKTISK bryr seg om mer enn billigere alkohol og lengre åpningstider på utsalg og utesteder.
Dessuten burde ikke det partiet som sendte oss til Irak, Kosovo og Albania, stemte mot partnerskapslov, ønsker å reversere ekteskapsloven og er motstandere av selvbestemt abort snakke om moral og rettferdighet.
Alta var den beste skoledebatten noensinne. Best publikum, beste ordstyrere, og med unntak av enkelte usaklige debattanter var det faktisk en veldig bra debatt å være en del av.
Hammerfest sin ordstyrer burde lære seg et par ting om å følge taleliste, og å være mindre partisk (hvertfall på slik en åpenlys måte), men jeg tror likevel ikke at elevene lot seg lure.
Hamarøy og Steigen var et fantastisk publikum, som stilte bra spørsmål til Høyre. Savner likevel fra både dem og Hammerfest spørsmål om Rødts politikk, da jeg hadde mye mer å si om den...
Er sliten, og synes derfor at det er litt kjipt med jobbhelg, men er likevel så fornøyd at jeg hr ekstra energi for innspurten i valgkampen.
Sitter nå hos Maren på et knøtt av en maskin, og venter på at hun skal bli ferdig i dusjen. Valgresultater fra skolene jeg og Simon satt i kommer på bloggen når jeg får dem selv. :-D
I kveld skal jeg slappe av og nyte livet!
Viser innlegg med etiketten skole. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten skole. Vis alle innlegg
lørdag 5. september 2009
torsdag 3. september 2009
Morgentimene i Hammerfest.
Dagen så langt:
Klokka 5 ringte vekkerklokka, og da skulle jeg og Simon stå opp.
06.19 er når vi våkna, og da var det 20 minutter siden Simon skulle ha begynt kjøringa mot Nordkapp. Under 15 minutter senere var han ute av døra, og på vei, med valgmateriell, et par brødskiver og masse nerver. Vraket fra Rent a Wreck er heldigvis bedre enn forventet, faktisk ikke et vrak i det hele tatt, og derfor rakk han fram i tide til debatten.
Selv tok jeg meg et glass med vann, kjente at jeg var for nervøs til å kunne spise, og satt meg ned til å skrive.
Har funnet ut at oljeborring er vanskelig å ha som åpningsinnlegg i en by som har fått pusset opp fasaden og bygd nytt kulturhus takket være Statoil-penger. Goliat er dårlig og teit, men når man lever her og enda ikke har sett utslipp, kun innrulling av penger, er det kanskje vanskelig å forstå. Likevel er det nok lurt å ta det i løpet av debatten.
Skrev litt om på åpningsinnlegg om finanskrise, ungdommer og lærlingeplasser. Masse uthenging av de borgerlige, de rødgrønne og Kristin Halvorsen. Føles godt!
Etter det har jeg sitti her og laisa. Facebook, varm dusj, litt sminke og RU-skjorte over ei langarma-skjorte (i tilfelle det er kaldt) gjør at jeg føler meg roligere.
Har lest alle blogginnleggene til min kjære søster, som nå bor i England. Savner henne, spesielt når jeg leser om hvordan hun har det. Leste at hun hadde holdt foredrag om kjønnsforskjellene i yrkeslivet i Norge. Ble veldig stolt! Skulle gjerne ha vært med henne på alle de kule tingene hun gjør i London nå, men noen må jo redde verden i Norge også.
Etter et til glass med vann, og et par runder med periodisk angst, har jeg endelig fått i meg ei skive. Vurderer ei til. Faktisk godt med mat i magen nå. Lurer på når jeg skal spise ordentlig middag igjen. Valgkampslivet betyr veldig mye Shell, Esso og Statoil, og veldig lite norsk husmannskost.
Debatten i dag begynner klokka 13.00, tenkte å være der 12.30, og nå er klokka 11.00. Jeg har ferdige innlegg, replikker og er nesten pakket ferdig. Men jeg føler meg ikke klar.
Hamarøy gikk over all forventning. Min første debatt, og jeg var så nervøs at jeg trodde jeg skulle spy. Det var meg, Jørgen Bikset fra AUF, ei SU-jente og ei Unge Høyre-jente. Vi grusa Unge Høyre-jenta, og jeg følte meg helt på topp.
Åpningsinnlegget mitt var om kollektivtransport. Rødt mener at alle ungdommer (og voksne) burde få bra tilbud, uansett om de bor i by eller distrikt. Dette virka salen enig i. Og hvordan er det mulig å ikke være det, når Rødt har slik en fin slagplan for hvordan å gjennomføre det?
Først vil vi senke prisene. Vi synes at buss innenfor kommunegrensen ikke burde koste mer enn 10 kroner, og månedskort til ungdom burde ikke koste mer enn 200. Dette gjelder busser, ferger, tog, trikker og t-baner. Alt på samme kort!
Vi vil også ha flere avganger, slik at bussen kan gå når det trengs mest, ikke når det lønner seg mest. Og viktig er det også at bussen skal gå DER det trengs. I dag er det ikke slik i Nordland, og jeg fikk fortalt at i Hamarøy slutter bussen å gå etter skoledagen er over. Det er ikke nok!
Rødt vil ha bedre nattbusstilbud, ikke bare når byen stenger, men når nachet er over. Der hvor dette ikke er mulig vil vi ha ordninger med taxi, slik at alle ungdommer kan komme seg "trygt hjem for en 50-lapp", når som helst og hvor som helst.
Siste punktet i vår plan er billigere bensin i distriktene, slik at by-bilistene betaler for de stedene hvor det er umulig å få et fullverdig tilbud.
Jeg har tro på at disse tre punktene er det som skal til for å senke utslippet av klimagasser, og for å gjøre det lettere og billigere å være ungdom. Det var Hamarøy enig i.
Avslutningsinnlegget mitt ble avbrutt av applaus fra salen da jeg sa at de ikke burde stemme Høyre eller FrP, og det var deilig for en litt skadefro politiker å se og høre mangelen på begeistring etter Høyres avslutning.
Snakket med noen ungdommer etterpå. De virket enige, men lurte på vitsen i å stemme Rødt i Nordland. Heldigvis er det så mange grunner for å stemme Rødt i Nordland at jeg lett kunne overtale dem, blant annet ved å vise til meningsmålinger hvor Ingeborg Steinholt ser ut til å ha en sjanse. Dessuten virket flere av dem litt gira når jeg nevnte at vi kanskje kommer tilbake etter valgkampen for å ha et åpent møte. Kanskje vi får startet lokallag i Hamarøy og/eller Steigen?
Nå drikker jeg enda et glass med vann, og lurer på om det er sult eller sommerfugler som angriper magen min.
I går tok jeg og Simon fly til Finnmark, og i Alta leide vi en bil av en veldig snakkesalig og åpen same. Han leste om psykiatri for å finne seg selv etter å ha blitt forlatt av dama, og han var veldig opptatt av at han ikke prøvde å lure oss. Det var jo greit. Dessuten leide han oss en bil som vi trives i så langt, som han påsto at har tilhørt en prest. En prest som har kjørt veldig mye!
Vi kjørte til Hammerfest, og her bor vi hos broren til Anna Blix, som er førsterepresentant for Rødt i Finnmark. Han er trivelig, har en koselig samboer, ei døv katt som er sprek til å være 14 år, og ei helt nydelig lita jente. Har snakket med han om saker og ting i Finnmark og resten av Norge, og vi virker enige om en ting: FrP må virkelig IKKE komme til makta.
Etter debatten bærer det til Alta igjen, og i morgen skal jeg sitte for VG1 ved Alta vgs. + noen andre elever. Grugleder meg, da både den og Hammerfest er ganske store skoler, slik jeg har forstått det.
Der ringte Simon og var ferdig i debatt. Det hadde gått greit. SP-jente skulle få sitte på han tilbake til Hammerfest, så da slipper jo han å kjede seg uten radiodekning og med alle cd-ene våre i Bodø.
De vi sover hos pusser opp, så vi sover på hemsen, det er helt greit. De har dessuten fin utsikt. :-)
Nå har jeg lite mer å si. Gruer meg til debatt, men gleder meg til å gruse Høyre, for det har jeg lovet at jeg skulle gjøre.
Håper alle har det fint på sine skoledebatter, og at folk koser seg i valgkampen. Både politikerne og befolkningen generelt. Håper alle tar til vett og stemmer Rødt, framfor å kaste bort stemmen sin på et av de andre partiene.
Til slutt et par grunner til hvorfor man skal stemme Rødt i år:
-Vi vil ha soldatene ut av Afghanistan, og Norge ut av NATO.
-Vi vil kjempe imot grunnlovsendring som gjør det lettere å bli medlem av EU.
-Vi vil ut av EØS.
-Vi vil nedlegge veto mot tjeneste-, helse-, og datalagringsdirektivet.
-Vi vil gi mer penger til U-land.
-Vi vil slippe inn flere flyktninger.
-Vi vil la disse flyktningene slippe til i norsk arbeidsliv og skole, også før søknaden om opphold er ferdigbehandlet.
-Vi vil beholde velferdsstaten, og bedre den.
-Vi vil bevare Lofoten og Vesterålen.
-En venstreopposisjon til den rødgrønne regjeringa er ikke bare kult, det er også nødvendig!
-Vi vil heve frikortsgrensa til 100 000, og la rikingene betale for finanskrisa.
-Vi vil lovfeste lærlingplasser, fjerne arbeidsgiveravgift på lærlinger og øke lærlingtilskuddet til bedriftene.
-Vi vil ha mer praksis på yrkesfag.
-Vi vil ha mindre klasser, slik at alle elevene kan få den hjelpa de trenger.
-Vi vil fjerne leksene, slik at skoleelever ikke får lengre arbeidsdager enn 100%.
-Vi vil fjerne kontantstøtten, og heller sikre barnehageplasser til ALLE!
-Vi vil tillate Hijab i alle yrker, ikke bare de med dårligst lønn og vilkår.
-Vi vil bedre kollektivtilbudet, også i distriktene.
-Vi vil opprette en spesialenhet for voltektssaker, slik at ofrene kan bli tatt på alvor.
-Vi vil ha kjønn inn i skolen som et eget fag, for å kjempe mot seksuell trakassering.
-Vi vet at vi kan gjøre en forskjell.Erling Folkvord på tingen i en periode fikk gjort mer enn FrP noensinne, tenk hva han kan gjøre om han får ta med seg noen venner!
-Vi vil bedre helsetilbudet i Norge.
-Vi vil bedre psykiatritilbudet i Norge.
-Vi vil bedre rusomsorgen i Norge.
-Vi er det eneste partiet som FAKTISK er for "folk flest".
Og helt til slutt: En stemme til Rødt er en stemme lengst mulig unnav FrP i regjering!
Klokka 5 ringte vekkerklokka, og da skulle jeg og Simon stå opp.
06.19 er når vi våkna, og da var det 20 minutter siden Simon skulle ha begynt kjøringa mot Nordkapp. Under 15 minutter senere var han ute av døra, og på vei, med valgmateriell, et par brødskiver og masse nerver. Vraket fra Rent a Wreck er heldigvis bedre enn forventet, faktisk ikke et vrak i det hele tatt, og derfor rakk han fram i tide til debatten.
Selv tok jeg meg et glass med vann, kjente at jeg var for nervøs til å kunne spise, og satt meg ned til å skrive.
Har funnet ut at oljeborring er vanskelig å ha som åpningsinnlegg i en by som har fått pusset opp fasaden og bygd nytt kulturhus takket være Statoil-penger. Goliat er dårlig og teit, men når man lever her og enda ikke har sett utslipp, kun innrulling av penger, er det kanskje vanskelig å forstå. Likevel er det nok lurt å ta det i løpet av debatten.
Skrev litt om på åpningsinnlegg om finanskrise, ungdommer og lærlingeplasser. Masse uthenging av de borgerlige, de rødgrønne og Kristin Halvorsen. Føles godt!
Etter det har jeg sitti her og laisa. Facebook, varm dusj, litt sminke og RU-skjorte over ei langarma-skjorte (i tilfelle det er kaldt) gjør at jeg føler meg roligere.
Har lest alle blogginnleggene til min kjære søster, som nå bor i England. Savner henne, spesielt når jeg leser om hvordan hun har det. Leste at hun hadde holdt foredrag om kjønnsforskjellene i yrkeslivet i Norge. Ble veldig stolt! Skulle gjerne ha vært med henne på alle de kule tingene hun gjør i London nå, men noen må jo redde verden i Norge også.
Etter et til glass med vann, og et par runder med periodisk angst, har jeg endelig fått i meg ei skive. Vurderer ei til. Faktisk godt med mat i magen nå. Lurer på når jeg skal spise ordentlig middag igjen. Valgkampslivet betyr veldig mye Shell, Esso og Statoil, og veldig lite norsk husmannskost.
Debatten i dag begynner klokka 13.00, tenkte å være der 12.30, og nå er klokka 11.00. Jeg har ferdige innlegg, replikker og er nesten pakket ferdig. Men jeg føler meg ikke klar.
Hamarøy gikk over all forventning. Min første debatt, og jeg var så nervøs at jeg trodde jeg skulle spy. Det var meg, Jørgen Bikset fra AUF, ei SU-jente og ei Unge Høyre-jente. Vi grusa Unge Høyre-jenta, og jeg følte meg helt på topp.
Åpningsinnlegget mitt var om kollektivtransport. Rødt mener at alle ungdommer (og voksne) burde få bra tilbud, uansett om de bor i by eller distrikt. Dette virka salen enig i. Og hvordan er det mulig å ikke være det, når Rødt har slik en fin slagplan for hvordan å gjennomføre det?
Først vil vi senke prisene. Vi synes at buss innenfor kommunegrensen ikke burde koste mer enn 10 kroner, og månedskort til ungdom burde ikke koste mer enn 200. Dette gjelder busser, ferger, tog, trikker og t-baner. Alt på samme kort!
Vi vil også ha flere avganger, slik at bussen kan gå når det trengs mest, ikke når det lønner seg mest. Og viktig er det også at bussen skal gå DER det trengs. I dag er det ikke slik i Nordland, og jeg fikk fortalt at i Hamarøy slutter bussen å gå etter skoledagen er over. Det er ikke nok!
Rødt vil ha bedre nattbusstilbud, ikke bare når byen stenger, men når nachet er over. Der hvor dette ikke er mulig vil vi ha ordninger med taxi, slik at alle ungdommer kan komme seg "trygt hjem for en 50-lapp", når som helst og hvor som helst.
Siste punktet i vår plan er billigere bensin i distriktene, slik at by-bilistene betaler for de stedene hvor det er umulig å få et fullverdig tilbud.
Jeg har tro på at disse tre punktene er det som skal til for å senke utslippet av klimagasser, og for å gjøre det lettere og billigere å være ungdom. Det var Hamarøy enig i.
Avslutningsinnlegget mitt ble avbrutt av applaus fra salen da jeg sa at de ikke burde stemme Høyre eller FrP, og det var deilig for en litt skadefro politiker å se og høre mangelen på begeistring etter Høyres avslutning.
Snakket med noen ungdommer etterpå. De virket enige, men lurte på vitsen i å stemme Rødt i Nordland. Heldigvis er det så mange grunner for å stemme Rødt i Nordland at jeg lett kunne overtale dem, blant annet ved å vise til meningsmålinger hvor Ingeborg Steinholt ser ut til å ha en sjanse. Dessuten virket flere av dem litt gira når jeg nevnte at vi kanskje kommer tilbake etter valgkampen for å ha et åpent møte. Kanskje vi får startet lokallag i Hamarøy og/eller Steigen?
Nå drikker jeg enda et glass med vann, og lurer på om det er sult eller sommerfugler som angriper magen min.
I går tok jeg og Simon fly til Finnmark, og i Alta leide vi en bil av en veldig snakkesalig og åpen same. Han leste om psykiatri for å finne seg selv etter å ha blitt forlatt av dama, og han var veldig opptatt av at han ikke prøvde å lure oss. Det var jo greit. Dessuten leide han oss en bil som vi trives i så langt, som han påsto at har tilhørt en prest. En prest som har kjørt veldig mye!
Vi kjørte til Hammerfest, og her bor vi hos broren til Anna Blix, som er førsterepresentant for Rødt i Finnmark. Han er trivelig, har en koselig samboer, ei døv katt som er sprek til å være 14 år, og ei helt nydelig lita jente. Har snakket med han om saker og ting i Finnmark og resten av Norge, og vi virker enige om en ting: FrP må virkelig IKKE komme til makta.
Etter debatten bærer det til Alta igjen, og i morgen skal jeg sitte for VG1 ved Alta vgs. + noen andre elever. Grugleder meg, da både den og Hammerfest er ganske store skoler, slik jeg har forstått det.
Der ringte Simon og var ferdig i debatt. Det hadde gått greit. SP-jente skulle få sitte på han tilbake til Hammerfest, så da slipper jo han å kjede seg uten radiodekning og med alle cd-ene våre i Bodø.
De vi sover hos pusser opp, så vi sover på hemsen, det er helt greit. De har dessuten fin utsikt. :-)
Nå har jeg lite mer å si. Gruer meg til debatt, men gleder meg til å gruse Høyre, for det har jeg lovet at jeg skulle gjøre.
Håper alle har det fint på sine skoledebatter, og at folk koser seg i valgkampen. Både politikerne og befolkningen generelt. Håper alle tar til vett og stemmer Rødt, framfor å kaste bort stemmen sin på et av de andre partiene.
Til slutt et par grunner til hvorfor man skal stemme Rødt i år:
-Vi vil ha soldatene ut av Afghanistan, og Norge ut av NATO.
-Vi vil kjempe imot grunnlovsendring som gjør det lettere å bli medlem av EU.
-Vi vil ut av EØS.
-Vi vil nedlegge veto mot tjeneste-, helse-, og datalagringsdirektivet.
-Vi vil gi mer penger til U-land.
-Vi vil slippe inn flere flyktninger.
-Vi vil la disse flyktningene slippe til i norsk arbeidsliv og skole, også før søknaden om opphold er ferdigbehandlet.
-Vi vil beholde velferdsstaten, og bedre den.
-Vi vil bevare Lofoten og Vesterålen.
-En venstreopposisjon til den rødgrønne regjeringa er ikke bare kult, det er også nødvendig!
-Vi vil heve frikortsgrensa til 100 000, og la rikingene betale for finanskrisa.
-Vi vil lovfeste lærlingplasser, fjerne arbeidsgiveravgift på lærlinger og øke lærlingtilskuddet til bedriftene.
-Vi vil ha mer praksis på yrkesfag.
-Vi vil ha mindre klasser, slik at alle elevene kan få den hjelpa de trenger.
-Vi vil fjerne leksene, slik at skoleelever ikke får lengre arbeidsdager enn 100%.
-Vi vil fjerne kontantstøtten, og heller sikre barnehageplasser til ALLE!
-Vi vil tillate Hijab i alle yrker, ikke bare de med dårligst lønn og vilkår.
-Vi vil bedre kollektivtilbudet, også i distriktene.
-Vi vil opprette en spesialenhet for voltektssaker, slik at ofrene kan bli tatt på alvor.
-Vi vil ha kjønn inn i skolen som et eget fag, for å kjempe mot seksuell trakassering.
-Vi vet at vi kan gjøre en forskjell.Erling Folkvord på tingen i en periode fikk gjort mer enn FrP noensinne, tenk hva han kan gjøre om han får ta med seg noen venner!
-Vi vil bedre helsetilbudet i Norge.
-Vi vil bedre psykiatritilbudet i Norge.
-Vi vil bedre rusomsorgen i Norge.
-Vi er det eneste partiet som FAKTISK er for "folk flest".
Og helt til slutt: En stemme til Rødt er en stemme lengst mulig unnav FrP i regjering!
fredag 3. juli 2009
Sommerferie og masse arbeid!
Jeg er ferdig på videregående, og det er deilig.
Jeg har kjæreste, som snart blir min samboer, og det er fantastisk.
Jeg har jobb, og vet derfor at jeg er sikra inntekt inntil videre, og det er betryggende.
Likevel vet jeg ikke hvor veien går videre, og det er skummelt.
Jeg må flytte alle sakene mine inn i ei leilighet, og derfra må vi klare oss selv, og det er stressende.
Jeg jobber hardt, og må likevel bruke tid og krefter på rydding, flytting og andre oppgaver, og det er slitsomt.
Alt i alt vil jeg si at jeg .lever et bra liv. Var på vårleir med Rød Ungdom Nord-Norge + gjester forrige helg, og det var trivelig. Simon og jeg har fått leiligheta vi ville ha, og det er bra. Vi slipper å leie privat, og vi har fast pris inkl. strøm, så vi slipper 2-minutters dusjer. Mange folk har det mye verre.
På sykehjemmet er det mange triste saker. Jeg lurer på hvordan jeg blir når jeg blir eldre, og jeg frykter å trenge slik hjelp som våre pasienter trenger. Samtidig er det jo bra å vite at de som trenger det får det, og at de får det av ansatte som respekterer dem og deres nærmeste, og som gjør det vi kan for å gjøre deres opphold bedre hos oss.
Da er det verre at mange folk ikke får plass på sykehjem, og verst av alt er det kanskje at folk ønsker å legge sykehjemmene på anbud, slik at private spekulanter kan drive dem som de vil. De som er for sier at dette ville sikret alle plass, fordi det hadde vært lønnsømt, men jeg tenker bare på de som ikke hadde hatt råd til dette, hvordan skulle det gå med dem? Og hva slags effekt hadde det hatt på pleien pasientene fikk. Nå er vi 2/6 på hver bogruppe, og det går akkurat. Noen pasienter gjør at man trenger en ekstra på bogruppa, bare til den ene.
Likevel vet man at det er mer lønnsømt med mindre rom og heller ha 8 på hver bogruppe, hvertfall med de samme 2 ansatte. Heldigvis er det ikke slik kommunen driver, men et privateidhelsevesen har nok flere baksider enn positive aspekter ved seg.
En av Rødts viktigste saker er å unngå privatisering av alle de tingene som burde være offentlige. Her er helsevesenet svært viktig. Samtidig er ikke dagens system perfekt, og mange forsvinner kanskje i byråkratiet, men jeg tror at dette kan ordnes uten å ty til å selge sykehjemmene. Det samme hjelper asylmottak, sykehus, skoler og kollektivtilbudet. Samtidig tror jeg at staten også burde stå for tannhelse- og optikkertilbud til folket. Tenk hvor bra det kunne ha vært?
Jeg og kjæresten min skal leie studentleilighet, noe som vil si at vi ikke leier hos privatpersoner. Dette sikrer oss hjelp om noe er feil i leiligheten, faste priser, og dessuten blir brisen over 1000 kroner lavere pr. måned enn hva den hadde vært privat. Alle de som mener at privatisering lønner seg for kunder og pasienter kan tenke på det litt.
Nå skal jeg dra og se på leiligheten vi har fått tildelt. Endelig begynner livet etter videregående, og jeg gleder meg.
Jeg har kjæreste, som snart blir min samboer, og det er fantastisk.
Jeg har jobb, og vet derfor at jeg er sikra inntekt inntil videre, og det er betryggende.
Likevel vet jeg ikke hvor veien går videre, og det er skummelt.
Jeg må flytte alle sakene mine inn i ei leilighet, og derfra må vi klare oss selv, og det er stressende.
Jeg jobber hardt, og må likevel bruke tid og krefter på rydding, flytting og andre oppgaver, og det er slitsomt.
Alt i alt vil jeg si at jeg .lever et bra liv. Var på vårleir med Rød Ungdom Nord-Norge + gjester forrige helg, og det var trivelig. Simon og jeg har fått leiligheta vi ville ha, og det er bra. Vi slipper å leie privat, og vi har fast pris inkl. strøm, så vi slipper 2-minutters dusjer. Mange folk har det mye verre.
På sykehjemmet er det mange triste saker. Jeg lurer på hvordan jeg blir når jeg blir eldre, og jeg frykter å trenge slik hjelp som våre pasienter trenger. Samtidig er det jo bra å vite at de som trenger det får det, og at de får det av ansatte som respekterer dem og deres nærmeste, og som gjør det vi kan for å gjøre deres opphold bedre hos oss.
Da er det verre at mange folk ikke får plass på sykehjem, og verst av alt er det kanskje at folk ønsker å legge sykehjemmene på anbud, slik at private spekulanter kan drive dem som de vil. De som er for sier at dette ville sikret alle plass, fordi det hadde vært lønnsømt, men jeg tenker bare på de som ikke hadde hatt råd til dette, hvordan skulle det gå med dem? Og hva slags effekt hadde det hatt på pleien pasientene fikk. Nå er vi 2/6 på hver bogruppe, og det går akkurat. Noen pasienter gjør at man trenger en ekstra på bogruppa, bare til den ene.
Likevel vet man at det er mer lønnsømt med mindre rom og heller ha 8 på hver bogruppe, hvertfall med de samme 2 ansatte. Heldigvis er det ikke slik kommunen driver, men et privateidhelsevesen har nok flere baksider enn positive aspekter ved seg.
En av Rødts viktigste saker er å unngå privatisering av alle de tingene som burde være offentlige. Her er helsevesenet svært viktig. Samtidig er ikke dagens system perfekt, og mange forsvinner kanskje i byråkratiet, men jeg tror at dette kan ordnes uten å ty til å selge sykehjemmene. Det samme hjelper asylmottak, sykehus, skoler og kollektivtilbudet. Samtidig tror jeg at staten også burde stå for tannhelse- og optikkertilbud til folket. Tenk hvor bra det kunne ha vært?
Jeg og kjæresten min skal leie studentleilighet, noe som vil si at vi ikke leier hos privatpersoner. Dette sikrer oss hjelp om noe er feil i leiligheten, faste priser, og dessuten blir brisen over 1000 kroner lavere pr. måned enn hva den hadde vært privat. Alle de som mener at privatisering lønner seg for kunder og pasienter kan tenke på det litt.
Nå skal jeg dra og se på leiligheten vi har fått tildelt. Endelig begynner livet etter videregående, og jeg gleder meg.
mandag 22. juni 2009
Ferdig på vgs.
Da var det gjort, og jeg er så godt som ferdig på videregående. Surt å fortsatt ha en hovedinstrumenteksamen til høsten, men jeg kan jo trøste meg selv med svært godt resultat på eksamenene i år. Jeg gikk opp en karakter fra standpunkt i alle eksamensfagene. Dette betyr at jeg fikk 6 på religion muntlig og bokmål skriftlig, og 5 på Musikk i Perspektiv skriftlig. Jeg er svært fornøyd, og også glad for å ha fått 5 på det skriftlige særemnet i Musikk i Perspektiv. Jeg skrev om System of a Down og deres innflytelse fra den armenske folkemusikken.
Så hva tenker jeg nå som jeg er ferdig på Musikklinja ved Bodø vgs.? Jeg kan oppsummere det med et ord: ENDELIG!!!
12 år med skole er leeeenge, og nå skal jeg slippe skolebenken i like stor grad. Heldigvis. I et helt år skal jeg kun ta noen få timer i uka, før jeg lenker meg til bøker igjen. Jeg skal nyte jobblivet, samboerskapet og politikken, og alt annet som byr seg og som høres bra ut.
Jeg har i det siste slitt med å holde kontakten med folk jeg bryr meg om, så nå som ting endelig begynner å bli normalt igjen føles det godt å kunne ta seg fri til en jentekveld med søster eller venninner, eller begge. Eller konserter. Eller koselige kvelder med kjærester, for mye mat, for mye sukker og helt passelig mengde kos. Det er en slik jeg skal ha i kveld, og jeg gleder meg.
Har invitert min kjære på besøk, og har en liten gave til han, fordi han begynte i ny jobb i dag. Håper han kommer til å like den. :-D
Akkurat nå venter jeg bare på at han skal komme, og jeg tenker på sommeren og høsten. Til helga blir det vårleir, ei perfekt blanding av underholdning, sosialt samvær og politisk kursing. Uheldigvis må jeg jobbe dag på lørdag, men jeg gleder meg til alt det jeg får tid og mulighet til å delta på.
Vi får beskjed i løpet av uka om studentleiligheter, i tillegg til at vi leter privat etter leiligheter i Bodø. Jeg gleder meg til å begynne på selve flyttinga. Tror at det blir veldig trivelig, og samtidig en stor prøvelse.
Sommeren skal også brukes som oppvarming for valgkampen, og jeg skal prøve å lese og lære så mye som mulig om Rødt, Rød Ungdom, de andre partiene, og mine egene meninger. Lesere kan forvente seg en del drøfting, litt klaging og mye lidenskap til politikken, folkene og partiet.
Til neste gang:
Lek, elsk, vær fri.
Så hva tenker jeg nå som jeg er ferdig på Musikklinja ved Bodø vgs.? Jeg kan oppsummere det med et ord: ENDELIG!!!
12 år med skole er leeeenge, og nå skal jeg slippe skolebenken i like stor grad. Heldigvis. I et helt år skal jeg kun ta noen få timer i uka, før jeg lenker meg til bøker igjen. Jeg skal nyte jobblivet, samboerskapet og politikken, og alt annet som byr seg og som høres bra ut.
Jeg har i det siste slitt med å holde kontakten med folk jeg bryr meg om, så nå som ting endelig begynner å bli normalt igjen føles det godt å kunne ta seg fri til en jentekveld med søster eller venninner, eller begge. Eller konserter. Eller koselige kvelder med kjærester, for mye mat, for mye sukker og helt passelig mengde kos. Det er en slik jeg skal ha i kveld, og jeg gleder meg.
Har invitert min kjære på besøk, og har en liten gave til han, fordi han begynte i ny jobb i dag. Håper han kommer til å like den. :-D
Akkurat nå venter jeg bare på at han skal komme, og jeg tenker på sommeren og høsten. Til helga blir det vårleir, ei perfekt blanding av underholdning, sosialt samvær og politisk kursing. Uheldigvis må jeg jobbe dag på lørdag, men jeg gleder meg til alt det jeg får tid og mulighet til å delta på.
Vi får beskjed i løpet av uka om studentleiligheter, i tillegg til at vi leter privat etter leiligheter i Bodø. Jeg gleder meg til å begynne på selve flyttinga. Tror at det blir veldig trivelig, og samtidig en stor prøvelse.
Sommeren skal også brukes som oppvarming for valgkampen, og jeg skal prøve å lese og lære så mye som mulig om Rødt, Rød Ungdom, de andre partiene, og mine egene meninger. Lesere kan forvente seg en del drøfting, litt klaging og mye lidenskap til politikken, folkene og partiet.
Til neste gang:
Lek, elsk, vær fri.
onsdag 17. juni 2009
Guess how it went...
To blogger på en dag er litt ekstremt for meg, men jeg må fortelle hele verden at JEG FIKK 6 PÅ EKSAMEN!!!!
Jeg gråt faktisk litt, og nå nyter jeg det å være ferdig, inntil videre, og det at jeg er syk nok til å ligge i senga med min kjære og se Dexter og spise sjokolade og drikke brus, uten at noen klager på det. Hurra. :-D
Jeg gråt faktisk litt, og nå nyter jeg det å være ferdig, inntil videre, og det at jeg er syk nok til å ligge i senga med min kjære og se Dexter og spise sjokolade og drikke brus, uten at noen klager på det. Hurra. :-D
4 timer igjen
Om fire timer har jeg muntligeksamen i religion, og det er lite annet som er mer passende nå:
Kjære Gud,
Vær så snill å la meg gjøre det bedre enn jeg forventer selv akkurat nå.
La sensoren vise nåde, både i ord og gjerning.
La eksaminatoren falle av stolen med begeistring.
La meg få bestå, og gi meg gjerne en 6er.
Amen.
Også over til det mer seriøse med dagens blogg:
Det er utrolig hvor lite jeg egentlig kunne om islam. Ikke rart at kristne og vestlige er redde for muslimene når de ikke kan noe som helst. Til og med læreren min har snakket om Jihad og hellig krig, men nå viser det seg at det aldri står nevnt i koranen at man skal gå til hellig krig, kun at man skal forsvare seg selv.
Og hva ordet jihad anngår betyr det egentlig personlig kamp, og skal være en kamp mot sitt eget onde (for eksempel alkoholikere skal kjeme for å ikke drikke, tyver for å ikke stjele, Dexter for å ikke drepe, osv.) eller for å bli en bedre muslim.
De eneste gangene jihad brukes i krig er når kjemperen roper det ut fordi jihad også er kampen om å holde seg i live i for eksempel kamp.
Jeg synes at det er merkelig at jeg først nå, på vei ut av den videregående skolen, lærer dette, når flere av mine lærere har lært meg annet. Merkelig.
Det var alt jeg rakk. Lykke til til meg, og heldige dere som ikke har eksamen i dag.
Kjære Gud,
Vær så snill å la meg gjøre det bedre enn jeg forventer selv akkurat nå.
La sensoren vise nåde, både i ord og gjerning.
La eksaminatoren falle av stolen med begeistring.
La meg få bestå, og gi meg gjerne en 6er.
Amen.
Også over til det mer seriøse med dagens blogg:
Det er utrolig hvor lite jeg egentlig kunne om islam. Ikke rart at kristne og vestlige er redde for muslimene når de ikke kan noe som helst. Til og med læreren min har snakket om Jihad og hellig krig, men nå viser det seg at det aldri står nevnt i koranen at man skal gå til hellig krig, kun at man skal forsvare seg selv.
Og hva ordet jihad anngår betyr det egentlig personlig kamp, og skal være en kamp mot sitt eget onde (for eksempel alkoholikere skal kjeme for å ikke drikke, tyver for å ikke stjele, Dexter for å ikke drepe, osv.) eller for å bli en bedre muslim.
De eneste gangene jihad brukes i krig er når kjemperen roper det ut fordi jihad også er kampen om å holde seg i live i for eksempel kamp.
Jeg synes at det er merkelig at jeg først nå, på vei ut av den videregående skolen, lærer dette, når flere av mine lærere har lært meg annet. Merkelig.
Det var alt jeg rakk. Lykke til til meg, og heldige dere som ikke har eksamen i dag.
mandag 15. juni 2009
Eksamen, stress og peanøtter
Videregående er nesten ferdig, på en måte.
Har hatt to eksamener allerede. Musikkhistorie, skriftlig, og norsk hovedmål (i mitt tilfelle bokmål), også skriftlig. Skulle også ha sangeksamen, men den måtte utsettes til høsten, da jeg ble syk. Dette suger så massivt at jeg ikke en gang kan begynne å forklare det. Jeg var så klar, gledet meg til konsert og lå godt ann. Det er skummelt for sangere å miste stemmen.
Dessuten skal jeg også ha religionseksamen denne uka. På onsdag. Muntlig.
Forberedelsesoppgaven er "Sammenlign frelseslæren i Buddhismen og Islam", så alt for vanskelig skulle det vel ikke være. Det er mer den uforberedte delen jeg gruer meg mest til...
I tillegg har jeg fått meg ny jobb, etter den 10-dager-"lange" oppsigelsestida på Brio Lekeland på Koch. Nå jobber jeg på Hovdejordet Sykehjem for demente, og der trives jeg godt. Trivelig miljø, og definitivt bedre administrert enn flere av mine tidligere jobber.
På fredag var det seremoni i Kulturhuset for avgangskullet, hvor vi fikk karakterer. Enn bedring fra forrige termin, så jeg er godt fornøyd. Om bare eksamen går bra så kan jo dette gå strake veien.
Etter seremonien dro klassen på Kafka, noe som var trivelig helt til jeg med et uhell forgiftet ei god venninne med thai-mat bestående av blant annet hennes kryptonitt: Peanøtter. Men der er det hvistnok ingen vonde følelser mot verken meg eller kokken, kun mot menyen som godt kunne ha opplyst om slikt innhold. Dessuten gikk det jo bra for henne.
Her er planen for veien videre:
Til høsten flytter jeg inn med min kjære Simon, og jeg skal ta ex. phil. og ex. fac. på høgskola i Bodø. I tillegg til dette skal jeg jobbe på Hovdejordet, og forhåpentligvis i hjemmetjenesten. Dessuten skal jeg ta sangeksamen. Jeg gleder meg helt vilt til å få den overstått, og til å begynne på livet etter videregående. Musikklinja har vært lærerik og interessant, men nå vil jeg faktisk begynne på neste kapittel.
Om et år, hvis alt går etter planen, skal jeg studere psykologi ved Universitet i Ubestemt, Norge. Oslo hadde vært kult, men Trondheim er nok med sannsynlig.
Dette er noe jeg har ønsket lenge, og om jeg kunne ha jobbet med det de neste årene hadde det vært helt fantastisk. Hvis ikke har jeg mange andre alternativer som også virker spennende, slik som for eksempel sosionom, lærer eller sykepleier. Men plan b for vente til plan a er utprøvd i det minste.
Ellers blir det trist når min eldre søster drar til England i noen år, for å realisere sin drømmeutdanning. Men jeg håper å få besøke henne der flere ganger, og regner med å få flere gledelige familiegjensyn til store ferier og slikt.
Trist blir det nok også når nære venner drar av gårde. Folkehøgskoler, universiteter og reiser for å finne seg selv kommer til å skille oss i minst et år, men jeg håper å ikke miste kontakten med de som jeg i dag setter svært høyt (blant annet peanøtt-jenta. If I can poison her and still be friends then the rest should be just peanuts, right?)
Til høsten blir det valgkamp, og jeg skal sitte i alle de skoledebattene Rød Ungdom vil sende meg til, innenfor rimelighetens grenser. Jeg gleder meg også til opphetede diskusjoner, stands på torget og artige aksjoner. Om to uker blir det blant annet vårleir for Rød Ungdom i Bodø, og om jeg får fri fra jobben gleder jeg meg stort til å treffe gamle og nye der, og til å lære mye nytt og gammelt på nytt igjen.
Mine hjertesaker dette valget er:
Oljefritt Lofoten og Vesterålen
Freding av dyrkbar jord og alt av matjord
Bedring av kollektivtilbudet, både med buss og tog. Tog til Tromsø og Alta er også viktig, og oppgradering av banen nord for Trondheim.
Likelønn, likestilling og alt annet som har med et bedre samfunn for kvinner å gjøre.
Og dette er bare toppen av isfjellet. Jeg mener virkelig at Rødt stiller sterkt i år, kanskje spesielt i Nordland. Vår 1. kandidat er Ingeborg Steinholdt, ei trivelig ung dame fra Sandesjøen som kan sine saker, og som virkelig vil gjøre en flott innsats på Stortinget om hun får sjansen.
Andre styrker Rødt har, forutenom politikken, er E. Folkvord, T. Dahle og Rød Ungdom, Norges (kanskje verdens?) beste ungdomsparti.
Ja, dette blir nok en spennende høst. Og jeg gleder meg vilt!
Inntil neste gang (som forhåpentligvis ikke blir så lenge til) ønsker jeg alle godt.
Hilsen Frida
Har hatt to eksamener allerede. Musikkhistorie, skriftlig, og norsk hovedmål (i mitt tilfelle bokmål), også skriftlig. Skulle også ha sangeksamen, men den måtte utsettes til høsten, da jeg ble syk. Dette suger så massivt at jeg ikke en gang kan begynne å forklare det. Jeg var så klar, gledet meg til konsert og lå godt ann. Det er skummelt for sangere å miste stemmen.
Dessuten skal jeg også ha religionseksamen denne uka. På onsdag. Muntlig.
Forberedelsesoppgaven er "Sammenlign frelseslæren i Buddhismen og Islam", så alt for vanskelig skulle det vel ikke være. Det er mer den uforberedte delen jeg gruer meg mest til...
I tillegg har jeg fått meg ny jobb, etter den 10-dager-"lange" oppsigelsestida på Brio Lekeland på Koch. Nå jobber jeg på Hovdejordet Sykehjem for demente, og der trives jeg godt. Trivelig miljø, og definitivt bedre administrert enn flere av mine tidligere jobber.
På fredag var det seremoni i Kulturhuset for avgangskullet, hvor vi fikk karakterer. Enn bedring fra forrige termin, så jeg er godt fornøyd. Om bare eksamen går bra så kan jo dette gå strake veien.
Etter seremonien dro klassen på Kafka, noe som var trivelig helt til jeg med et uhell forgiftet ei god venninne med thai-mat bestående av blant annet hennes kryptonitt: Peanøtter. Men der er det hvistnok ingen vonde følelser mot verken meg eller kokken, kun mot menyen som godt kunne ha opplyst om slikt innhold. Dessuten gikk det jo bra for henne.
Her er planen for veien videre:
Til høsten flytter jeg inn med min kjære Simon, og jeg skal ta ex. phil. og ex. fac. på høgskola i Bodø. I tillegg til dette skal jeg jobbe på Hovdejordet, og forhåpentligvis i hjemmetjenesten. Dessuten skal jeg ta sangeksamen. Jeg gleder meg helt vilt til å få den overstått, og til å begynne på livet etter videregående. Musikklinja har vært lærerik og interessant, men nå vil jeg faktisk begynne på neste kapittel.
Om et år, hvis alt går etter planen, skal jeg studere psykologi ved Universitet i Ubestemt, Norge. Oslo hadde vært kult, men Trondheim er nok med sannsynlig.
Dette er noe jeg har ønsket lenge, og om jeg kunne ha jobbet med det de neste årene hadde det vært helt fantastisk. Hvis ikke har jeg mange andre alternativer som også virker spennende, slik som for eksempel sosionom, lærer eller sykepleier. Men plan b for vente til plan a er utprøvd i det minste.
Ellers blir det trist når min eldre søster drar til England i noen år, for å realisere sin drømmeutdanning. Men jeg håper å få besøke henne der flere ganger, og regner med å få flere gledelige familiegjensyn til store ferier og slikt.
Trist blir det nok også når nære venner drar av gårde. Folkehøgskoler, universiteter og reiser for å finne seg selv kommer til å skille oss i minst et år, men jeg håper å ikke miste kontakten med de som jeg i dag setter svært høyt (blant annet peanøtt-jenta. If I can poison her and still be friends then the rest should be just peanuts, right?)
Til høsten blir det valgkamp, og jeg skal sitte i alle de skoledebattene Rød Ungdom vil sende meg til, innenfor rimelighetens grenser. Jeg gleder meg også til opphetede diskusjoner, stands på torget og artige aksjoner. Om to uker blir det blant annet vårleir for Rød Ungdom i Bodø, og om jeg får fri fra jobben gleder jeg meg stort til å treffe gamle og nye der, og til å lære mye nytt og gammelt på nytt igjen.
Mine hjertesaker dette valget er:
Oljefritt Lofoten og Vesterålen
Freding av dyrkbar jord og alt av matjord
Bedring av kollektivtilbudet, både med buss og tog. Tog til Tromsø og Alta er også viktig, og oppgradering av banen nord for Trondheim.
Likelønn, likestilling og alt annet som har med et bedre samfunn for kvinner å gjøre.
Og dette er bare toppen av isfjellet. Jeg mener virkelig at Rødt stiller sterkt i år, kanskje spesielt i Nordland. Vår 1. kandidat er Ingeborg Steinholdt, ei trivelig ung dame fra Sandesjøen som kan sine saker, og som virkelig vil gjøre en flott innsats på Stortinget om hun får sjansen.
Andre styrker Rødt har, forutenom politikken, er E. Folkvord, T. Dahle og Rød Ungdom, Norges (kanskje verdens?) beste ungdomsparti.
Ja, dette blir nok en spennende høst. Og jeg gleder meg vilt!
Inntil neste gang (som forhåpentligvis ikke blir så lenge til) ønsker jeg alle godt.
Hilsen Frida
torsdag 11. desember 2008
Livet er en stor bølge
Nå er det lenge siden sist. Jeg har ikke hatt passordet til bloggeren, og har hatt en god del trøbbel med å få det tilbake, men nå har jeg funnet inspirasjonen til å starte med å blogge igjen:
http://feminismeibodo.blogspot.com/
Jeg tror at det blir bra når vi begynner å skrive der.
Ellers går livet som det pleier. Vi vant i Saltstraumen saka. Egentlig tapte vi, men så ble ikke folka i miljøverndepartementet så glade, så da ble det veto. Og da ble ikke folka i Bodø AP så glade, men jeg er kjempeglad. Og det er nok de fleste i Saltstraumen også.
Ellers så blir det underskriftskampanje i Bodø City, Bodø By på lørdag. Vi skal sanke underskrifter i så store mengder at man skulle trodd at det var gulrøtter fra den fantastisk dyrkbare jorda ved Rønvika vi sanka. Det er Rønvikjordene som skal reddes, og det er Rød Ungdom (sammen med masse andre folk) som skal redde dem. For ikke å stjele all ære må jeg kanskje også slenge opp en link hvor man kan se hvem som er med:
http://ronvikjordene.no/
Skola er som den pleier, bare travlere. Snart er det julekonsert i Bodø Domkirke. Men nå er det komponering.
Lev vel, godtfolk.
http://feminismeibodo.blogspot.com/
Jeg tror at det blir bra når vi begynner å skrive der.
Ellers går livet som det pleier. Vi vant i Saltstraumen saka. Egentlig tapte vi, men så ble ikke folka i miljøverndepartementet så glade, så da ble det veto. Og da ble ikke folka i Bodø AP så glade, men jeg er kjempeglad. Og det er nok de fleste i Saltstraumen også.
Ellers så blir det underskriftskampanje i Bodø City, Bodø By på lørdag. Vi skal sanke underskrifter i så store mengder at man skulle trodd at det var gulrøtter fra den fantastisk dyrkbare jorda ved Rønvika vi sanka. Det er Rønvikjordene som skal reddes, og det er Rød Ungdom (sammen med masse andre folk) som skal redde dem. For ikke å stjele all ære må jeg kanskje også slenge opp en link hvor man kan se hvem som er med:
http://ronvikjordene.no/
Skola er som den pleier, bare travlere. Snart er det julekonsert i Bodø Domkirke. Men nå er det komponering.
Lev vel, godtfolk.
mandag 16. juni 2008
Jeg har dårling...
Haha, ja, nå kan "alle dere" som sitter spente og venter på FRP-koden rapporten jeg skulle avlegge etter at boka var ferdiglest føle dere passe dumme. Samme med dere som venter på å få høre om Kanonrocken, eller noe som helst annet jeg har sagt at jeg skal skrive om ved senere anledning, fordi kanonrocken er lenge siden og FRP-koden har jeg lagt fra meg, og i morgen leveres den tilbake til Ingeborg, sett at hun faktisk kommer på lagmøtet.
Grunnen til dette?
Jo, som de fleste nok har forstått er det litt omveltning i hverdagen min for tida, og jeg takler denne som best jeg kan ved å gjøre alt annet enn å sitte stille. Jeg har ikke lest i boka på lenge, og har som mål å heller ta den opp igjen når jeg selv får den i 18-årsgave eller til jul, så om noen vil lese mine tanker om denne veldig bra boka (det er jeg sikker på) av Magnus E. Marsdal må de nok kjøpe meg den til jul.
Så hva har jeg gjort i det siste da, lurer du kanskje på. Jo, nå skal du høre.
Jeg har shoppet sommerklær og vært med venner HELE tida. Med unntak av i går da jeg var på Meløy, men da var jeg med familie, og hadde det koselig. Så snart jeg får bildene skal jeg skrive om det spennende jeg så og lærte der. Og det skal jeg faktisk, fordi det har noe med politikk å gjøre, tro det eller ei.
På fredagen var det klassetur til Ausvika, og det var hyggelige saker. Så på midnattsola for første ordentlige gang på lenge, og badet masse. Det var bare koselige folk der, og stemninga var god både når vi lekte boksen går og når vi lå på stranda og sola oss. Slike ting må virkelig gjøres oftere.
Må jo så klart også nevne hvor fantastiske vennene mine har vært, spesielt de som har brukt mye av tiden sin på å holde meg med selskap på moloen, som har spilt masse spill med meg (både på Taket og hybelen sin) og som har støtta meg hvert lille skritt. Jeg er så evig takknemlig over å ha slike gode venner som jeg har.
Med unntak av dette har jeg lite å rapportere annet enn at nå har jeg ferie. Må innom skola og levere tilbake bøker og tømme skapet mitt, men det kan virkelig vente, fordi jeg nyter å ikke trenge å stå opp om morgenen. =)
God natt!
Grunnen til dette?
Jo, som de fleste nok har forstått er det litt omveltning i hverdagen min for tida, og jeg takler denne som best jeg kan ved å gjøre alt annet enn å sitte stille. Jeg har ikke lest i boka på lenge, og har som mål å heller ta den opp igjen når jeg selv får den i 18-årsgave eller til jul, så om noen vil lese mine tanker om denne veldig bra boka (det er jeg sikker på) av Magnus E. Marsdal må de nok kjøpe meg den til jul.
Så hva har jeg gjort i det siste da, lurer du kanskje på. Jo, nå skal du høre.
Jeg har shoppet sommerklær og vært med venner HELE tida. Med unntak av i går da jeg var på Meløy, men da var jeg med familie, og hadde det koselig. Så snart jeg får bildene skal jeg skrive om det spennende jeg så og lærte der. Og det skal jeg faktisk, fordi det har noe med politikk å gjøre, tro det eller ei.
På fredagen var det klassetur til Ausvika, og det var hyggelige saker. Så på midnattsola for første ordentlige gang på lenge, og badet masse. Det var bare koselige folk der, og stemninga var god både når vi lekte boksen går og når vi lå på stranda og sola oss. Slike ting må virkelig gjøres oftere.
Må jo så klart også nevne hvor fantastiske vennene mine har vært, spesielt de som har brukt mye av tiden sin på å holde meg med selskap på moloen, som har spilt masse spill med meg (både på Taket og hybelen sin) og som har støtta meg hvert lille skritt. Jeg er så evig takknemlig over å ha slike gode venner som jeg har.
Med unntak av dette har jeg lite å rapportere annet enn at nå har jeg ferie. Må innom skola og levere tilbake bøker og tømme skapet mitt, men det kan virkelig vente, fordi jeg nyter å ikke trenge å stå opp om morgenen. =)
God natt!
mandag 26. mai 2008
Forberedelsesdag i senga
I dag har jeg forberedelsesdag til eksamen som er i morgen, og jeg nyter det. Har så langt kun forlatt senga tre ganger. Den første gangen var for å gå på do, også sto jeg et par timer senere opp for å spise frokost og rydde litt fordi min mor skulle ha et møte her klokken ti. Da alle kom trakk jeg meg tilbake til senga, men sto opp igjen bare 5 minutter etterpå for å hente telefonen for å ringe (og vekke) Hogne og be han komme hit. Noe han ikke gjorde. Etter det har jeg ikke forlatt senga en eneste gang, så jeg får vel liggesår snart.
Jeg har ikke egentlig så mye å forberede meg på, fordi jeg føler meg ganske trygg på alt stoffet vi skal ha om. Burde kanskje skaffe meg passer og gradskive, i tilfelle liksom, men det kan jeg gjøre litt senere. Nå skal jeg bare drømme om min fantastiske sommer.
Som mange vet hadde jeg og Hogne egentlig tenkt å dra til Praha i sommer, men etter at Åsmund var i Bodø og snakka om sommerleira til Rød Ungdom har vi ombestemt oss. Vi skal nemlig til Utøya hvor det blir sommer, sosialisme og forhåpentligvis sol. Og det blir bra, tror jeg. Vet jeg. Hva er vel bedre enn en haug med engasjerte ungdommer?
Og det som bedre er er at jeg skal besøke Mikkel i Tønsberg. Helt sjukt, fordi nå har jeg ikke sett han siden han var her sist sommer, og det blir så fantastisk å møte han igjen! Og vi skal på Slottsfjellfestivalen og være der, også skal jeg være ei uke hos han, og det blir bra. Også håper jeg på å få møte hans søte lillesøster.
Neste helg skal jeg og Hogne på telttur. Det blir skikkelig koselig, tror jeg. Praha kan vente til høsten, vintern, påska, våren eller neste sommer, men telttur i eksamenstida er en fin tradisjon (Blir hvertfall tradisjon da dette er andre året på rad) og dette året går turen til Mjelle, hvor det er midnattsol til helga. FANTASTISK! Så ting er bra, som alle forstår, og nå skal jeg se litt på House, også skal jeg sove.
Snakkes!
Ps: Hvis jeg gidder kommer det en liten evaluering av kanonrocken utpå dagen, men jeg har så vondt i nakken etter Sweetums' opptreden der, så det kan hende at det må vente.
DS!
Jeg har ikke egentlig så mye å forberede meg på, fordi jeg føler meg ganske trygg på alt stoffet vi skal ha om. Burde kanskje skaffe meg passer og gradskive, i tilfelle liksom, men det kan jeg gjøre litt senere. Nå skal jeg bare drømme om min fantastiske sommer.
Som mange vet hadde jeg og Hogne egentlig tenkt å dra til Praha i sommer, men etter at Åsmund var i Bodø og snakka om sommerleira til Rød Ungdom har vi ombestemt oss. Vi skal nemlig til Utøya hvor det blir sommer, sosialisme og forhåpentligvis sol. Og det blir bra, tror jeg. Vet jeg. Hva er vel bedre enn en haug med engasjerte ungdommer?
Og det som bedre er er at jeg skal besøke Mikkel i Tønsberg. Helt sjukt, fordi nå har jeg ikke sett han siden han var her sist sommer, og det blir så fantastisk å møte han igjen! Og vi skal på Slottsfjellfestivalen og være der, også skal jeg være ei uke hos han, og det blir bra. Også håper jeg på å få møte hans søte lillesøster.
Neste helg skal jeg og Hogne på telttur. Det blir skikkelig koselig, tror jeg. Praha kan vente til høsten, vintern, påska, våren eller neste sommer, men telttur i eksamenstida er en fin tradisjon (Blir hvertfall tradisjon da dette er andre året på rad) og dette året går turen til Mjelle, hvor det er midnattsol til helga. FANTASTISK! Så ting er bra, som alle forstår, og nå skal jeg se litt på House, også skal jeg sove.
Snakkes!
Ps: Hvis jeg gidder kommer det en liten evaluering av kanonrocken utpå dagen, men jeg har så vondt i nakken etter Sweetums' opptreden der, så det kan hende at det må vente.
DS!
torsdag 22. mai 2008
Pollenallergi og matte skriftlig
I dag fikk vi vite hva vi ble trukket i, og jeg innså noe som er litt artig.
1: Jeg har kunnet bli trukket opp i eksamen ved 5 annledninger.
2: 4 av disse 5 gangene har jeg kommet opp.
3: 3 av disse 5 gangene har matte vært et av trekkfagene mine.
4: 3 av disse 3 gangene har jeg kommet opp i matte.
5: Dette er andre gangen på under 3 år at jeg kommer opp i matte skriftlig.
6: Hvis jeg kommer opp i matte munntlig blir det også andre gangen på under 3 år at jeg kommer opp i det.
7: Dette var andre og siste gang at matte skriftlig var trekkfag for meg.
8: Og om noen uker er det også andre og siste gang at matte munntlig er trekkfag for meg.
Ok, det var ikke så artig, men om man skal ha eksamen i matte er det jo kanskje lurt å bare fylle hjernen med tall, tror dere ikke det?
Jeg er ikke egentlig urolig for denne eksamenen. Jeg fikk 5 på mattetentamen som jeg fikk tilbake i dag, og er veldig fornøyd. 6 på eksamen hadde vært artig, for ikke å snakke om bra for snittet, men 5 hadde også vært bra. Kjempebra.
Lesinga i FRP-koden går sakte, men det er mest på grunn av masse skolearbeid. Og alt går saktere når man nyter den nydelige stemmen til Tracy Chapman, som jeg skal se på konsert ved første mulighet.
Mitt prosjekt til norsken om arbeiderklassen i kunsten er nesten ferdig, så jeg satser på å ha foredraget i morgen. Og da slipper jeg jo å gå ned i karakter i norsk muntlig. Men det skal jeg altså gjøre ferdig i kveld. Noe som er betraktelig mye lettere når man faktisk har internett.
Fikk koselig mail her om dagen, og gleder meg til sommeren. Mer om mine planer kommer nok senere.
På tirsdagen bakte jeg og Hogne kaffeladekake som vi tok med på lagmøtet. Vi vedtok dessuten der å begynne å drikke en ny kaffe som er den beste kaffen som jeg har smakt på lenge. Og jeg lover at det ikke hadde noe som helst å gjøre med at den er fairtrade, økologisk og revolusjonerende. Mer om kaffen kommer sikkert også senere.
Nå skal jeg skrive mail og gjøre ferdig min veldig sosialistiske power point.
Inntil jeg ser folk igjen ønsker jeg alle mine venner det beste i livet, og jeg håper at den stakkars jenta som sitter i fengsel med moren sin slipper hjem og for bo hos en fosterfamilie eller annen slekt så snart som mulig.
Ps.: Jeg er dessuten allergisk mot pollen i år også. Ikke noe nytt på den fronten med andre ord.
DS!
1: Jeg har kunnet bli trukket opp i eksamen ved 5 annledninger.
2: 4 av disse 5 gangene har jeg kommet opp.
3: 3 av disse 5 gangene har matte vært et av trekkfagene mine.
4: 3 av disse 3 gangene har jeg kommet opp i matte.
5: Dette er andre gangen på under 3 år at jeg kommer opp i matte skriftlig.
6: Hvis jeg kommer opp i matte munntlig blir det også andre gangen på under 3 år at jeg kommer opp i det.
7: Dette var andre og siste gang at matte skriftlig var trekkfag for meg.
8: Og om noen uker er det også andre og siste gang at matte munntlig er trekkfag for meg.
Ok, det var ikke så artig, men om man skal ha eksamen i matte er det jo kanskje lurt å bare fylle hjernen med tall, tror dere ikke det?
Jeg er ikke egentlig urolig for denne eksamenen. Jeg fikk 5 på mattetentamen som jeg fikk tilbake i dag, og er veldig fornøyd. 6 på eksamen hadde vært artig, for ikke å snakke om bra for snittet, men 5 hadde også vært bra. Kjempebra.
Lesinga i FRP-koden går sakte, men det er mest på grunn av masse skolearbeid. Og alt går saktere når man nyter den nydelige stemmen til Tracy Chapman, som jeg skal se på konsert ved første mulighet.
Mitt prosjekt til norsken om arbeiderklassen i kunsten er nesten ferdig, så jeg satser på å ha foredraget i morgen. Og da slipper jeg jo å gå ned i karakter i norsk muntlig. Men det skal jeg altså gjøre ferdig i kveld. Noe som er betraktelig mye lettere når man faktisk har internett.
Fikk koselig mail her om dagen, og gleder meg til sommeren. Mer om mine planer kommer nok senere.
På tirsdagen bakte jeg og Hogne kaffeladekake som vi tok med på lagmøtet. Vi vedtok dessuten der å begynne å drikke en ny kaffe som er den beste kaffen som jeg har smakt på lenge. Og jeg lover at det ikke hadde noe som helst å gjøre med at den er fairtrade, økologisk og revolusjonerende. Mer om kaffen kommer sikkert også senere.
Nå skal jeg skrive mail og gjøre ferdig min veldig sosialistiske power point.
Inntil jeg ser folk igjen ønsker jeg alle mine venner det beste i livet, og jeg håper at den stakkars jenta som sitter i fengsel med moren sin slipper hjem og for bo hos en fosterfamilie eller annen slekt så snart som mulig.
Ps.: Jeg er dessuten allergisk mot pollen i år også. Ikke noe nytt på den fronten med andre ord.
DS!
fredag 9. mai 2008
Stormen før stillheten
Denne uka har vært et slit. Etter helgas konfirmasjon og mandagens sykdom har alt bare hopet seg opp. Forberedelsene til tentamen, både fransk, hørelære/komponering og i dag også piano- og besifringstentamen. Har øvd til midnatt og etter hver kveld denne uka, og har komponert et stykke, har skrevet en franskstil og har dummet meg ut på et melodidiktat og trodd at en 3er var en 5er, også ble alt etter der feil. Og jeg har skuffet meg selv skikkelig når det gjaldt på pianotentamen. Og jeg hadde øvd så sjukt mye, og det er teit, men sånn er det.
Og det er helt typisk meg også.
Men nok om det. Jeg leser igjen, for første gang på lenge. Nå leser jeg FRP-koden, og det går sakte, men det er bevegelse i det, og om en uke eller to kommer det kanskje til og med en liten rapport med mine tanker om boka og idéene i den.
Ellers er alt på kjøret. Fortsatt ikke nett hjemme, og ting går galt i både øst og vest, men man må vel ha en positiv holdning?
Hva er det enkelte pleier å si igjen "Hvis du tenker at det går bra så gjør det det."
Men nå er det jo langhelg, og det betyr 4 dager med fri og ingen piano. (Begynner å få senebettennelse tror jeg.)
Og det er helt typisk meg også.
Men nok om det. Jeg leser igjen, for første gang på lenge. Nå leser jeg FRP-koden, og det går sakte, men det er bevegelse i det, og om en uke eller to kommer det kanskje til og med en liten rapport med mine tanker om boka og idéene i den.
Ellers er alt på kjøret. Fortsatt ikke nett hjemme, og ting går galt i både øst og vest, men man må vel ha en positiv holdning?
Hva er det enkelte pleier å si igjen "Hvis du tenker at det går bra så gjør det det."
Men nå er det jo langhelg, og det betyr 4 dager med fri og ingen piano. (Begynner å få senebettennelse tror jeg.)
mandag 5. mai 2008
Syk og uten internett
Ut av tittelen lurer folk kanskje på hvorfor, eller hvordan jeg kan skrive blogg. Syke folk ligger jo i senga, sant? Og folk uten internett kan jo ikke bruke internett. Men det kan altså jeg, fordi selv om vårt hjemmenettverk er nede er det en eller annen vennligsinnet person som har bestemt seg for å ha sitt nettverk usikret. Forbindelsen er så dårlig at hvis jeg med et uhell flytter på bordet eller maskinen så faller det ut, men det funker for å levere en nynorsk tentamen som jeg har fått utsettelse på etter landsmøtet. Og grunnen til at jeg ikke ligger i senga er enkelt å greit det at jeg må skrive denne tentamenen før den leveres.
I går var det konfirasjon her. Min lillebror er nå en voksen mann om man skal tro på alt det folk sier om konfirmasjoner, men egentlig var det bare en unnskyldning til å spise masse mat og kake. Og så klart skjemme han bort med ny dirtbike og videokamera. =)
Det var også første mai på torsdagen, for de som ikke fikk det med seg. Og Bodø RU var så klart til stede i toget og viste vår solidaritet med de vannskeligstilte i verden, og også vårt ønske om bedre kollektivtilbud og, så klart, Saltstrømmen for Alle.
Nederst til høyre i dette bildet ser du meg som bærer fanen "Stans okkupasjonen av Irak" sammen med Kjersti. Det var en del vind på selve dagen, og hullene i banneret var virkelig ikke jevnt nok fordelt. Det var ingen hull øverst, så hvert vindkast fikk oss til å velte. Du kan tro at jeg fremdeles har gansperre i armene og ryggen etter dette.
Forran oss gikk min kjære Hogne sammen med Mikael, vår tidligere lokale lederstjerne men nå bare økonomiansvarlige, og de bar parolen som vårt banner falt inn under. "Nei til USA som verdenshersker - styrk FN"
De var mer heldig med hullene i sin fane, men store faner er likevel alltid vanskeligere enn små, så de fløy både hit og dit, og gikk kanskje noe skrått til tider.
På dette bilde ser du vår nye logallagleder, Magnus Wiik, som fikk æren av å bære det norske flagget. Også synlig er et par medlemmer fra lokallaget som ble lurt til å bære de gamle Arbeiderparti flaggene i den tro at det bare var røde flagg, fordi hammerlogoen er så gammel at hvem husker vel den?
Og bak flaggene og korpset kom hovedparolen for hele toget.
"Ja til internasjonal solidaritet - NEI til utbytting, terror og KRIG!"
Oppmøtet til toget var bare til å være fornøyd med, og som man kan se på bildene kunne vi ikke ha bedt om bedre vær på denne fantastiske dagen. Det var til og med en del russ som kom, til tross for at de nok hadde holdt festen etter russedåpen gående ganske lenge natta i forveien. Noen hadde sneket seg til et par timer med søvn, andre kom rett fra festen, men stemninga var likevel helt på topp hos de fleste.
Toget gikk en ganske lang rute fra Bankgata til Folketshus, spesielt med tanke på at Folkets Hus ligger kun noen hundre meter fra Bankgata. Når vi etter store omturer endte opp på parkeringsplassen utenfor Folkets Hus hadde stemninga virkelig toppet helt, og da var det klart inne for taler og sanger. Etter en rask tur til kiosken så klart, for is er nødvendig på en dag som er så viktig og varm som første mai var i år.
På bildet er vår alles kjære Ingeborg som snakker på vegne av Natur og Ungdom, men som likevel oppfordret alle til å gjøre sitt i en sak som er like viktig for oss i Rød Ungdom, nemlig å ta opp
mobilene og sende meldingen "opprop saltstraumen [ditt navn]" til 2400. Dette er også noe jeg oppfordrer alle som leser denne bloggen til å gjøre, da dette er en viktig kampsak, som er beskrevet i et tidligere innlegg, for å bevare strandsonene i Saltstrømmen.
Andre appeller ble holdt av Per Skau fra Fellesforbundet, Siri Jensen (som forøvrig er medlem i Rødt) talte om kvinnekamp og veien videre, og det ble også holdt en appell som informerte om de konkrete sakene som har skjedd i Palestina og Israel de siste 60 årene. Jeg tror at mange skoleelever og også voksne i samfunnet hadde hatt godt av å få med seg dette "foredraget" da det hadde alle opplysningene og konkrete årstallene og numrene som man ikke får høre på nyhetene. Det var ikke en partisk tale hvor en mann sto og sa "Israel og alle jøder er dårlige mennesker, Palestinerne har aldri gjort noe galt." Det var enkelt og greit en tale om hva som er faktaene, og hva dette har ført til.
Som de fleste vet er Palestina en kampsak som betyr mye for meg. Ikke nødvendigvis fordi den er viktigere enn alt annet, men fordi den representerer ei stor gruppe. Ikke bare de undertrykte i Palestina, men undertrykte overalt i verden. Jeg har mange ganger måttet forklare at jeg ikke har noe imot jøder, til tross for at jeg både er kristen og palestinavenn, men at jeg har noe imot den ondskapen som vokser i mennesket sammen med egoet. Jeg mener ikke at folk er født vonde, akkurat som jeg mener at folk ikke kan være født jøde eller kristen, eller født hetrofil eller homofil. Jeg mener at oppdragelsen er en viktig faktor. Opplevelser.
Jeg så aldri på meg selv som kristen før en opplevelse snudde min tro. Jeg tror ikke at du er vond fordi du har dårlige gener, eller fordi du bor i Israel og er jøde. Jeg tror ikke at noen er helt vond heller. Til og med Stalin, som drepte flere mennesker enn noen person i Midtøsten har gjort, var en fantastisk far og en god venn. Ikke alt er svart og hvitt.
Jeg mener derimot at oppdragelsen er viktig. Og de som er på min alder i Israel i dag har vokst opp med foreldre som mente at Palestinerne har stjelt deres land. Og de vet kanskje heller ikke bedre, for veldig få i foreldregenerasjonen i Israel har vært der fra starten av. Så de har bare sine foreldres ord. Og det samme går for palestinerne. De har vokst opp undertrykket i fangeleirer eller i konstant frykt i små landsbyer og getthoer. Og de har vokst opp med foreldre som også vokste opp i den samme situasjonen. Og mange har vokst opp uten foreldre fordi situasjonen tok livet av dem, eller de prøvde å ta livet av situasjonen.
Ingen blir født selvmordsbomber, men ingen blir født terrorist heller.
Du kjemper for det du tror er rett, og de som blir presset ned i bakken kan ikke gjøre annet enn å kaste steiner.
Men nå har jeg virkelig holdt på for lenge, og jeg må skrive ferdig tentamensoppgaven min før det blir for sent. Om bare nynorsk hadde vært enklere. (Ja, eg er nok ein av dei einaste kommunistane i Noreg som ikkje kan fordrage nynorsk. Men eg skal verkeleg skjerpe meg.)
I går var det konfirasjon her. Min lillebror er nå en voksen mann om man skal tro på alt det folk sier om konfirmasjoner, men egentlig var det bare en unnskyldning til å spise masse mat og kake. Og så klart skjemme han bort med ny dirtbike og videokamera. =)
Det var også første mai på torsdagen, for de som ikke fikk det med seg. Og Bodø RU var så klart til stede i toget og viste vår solidaritet med de vannskeligstilte i verden, og også vårt ønske om bedre kollektivtilbud og, så klart, Saltstrømmen for Alle.
Nederst til høyre i dette bildet ser du meg som bærer fanen "Stans okkupasjonen av Irak" sammen med Kjersti. Det var en del vind på selve dagen, og hullene i banneret var virkelig ikke jevnt nok fordelt. Det var ingen hull øverst, så hvert vindkast fikk oss til å velte. Du kan tro at jeg fremdeles har gansperre i armene og ryggen etter dette.
Forran oss gikk min kjære Hogne sammen med Mikael, vår tidligere lokale lederstjerne men nå bare økonomiansvarlige, og de bar parolen som vårt banner falt inn under. "Nei til USA som verdenshersker - styrk FN"
De var mer heldig med hullene i sin fane, men store faner er likevel alltid vanskeligere enn små, så de fløy både hit og dit, og gikk kanskje noe skrått til tider.
På dette bilde ser du vår nye logallagleder, Magnus Wiik, som fikk æren av å bære det norske flagget. Også synlig er et par medlemmer fra lokallaget som ble lurt til å bære de gamle Arbeiderparti flaggene i den tro at det bare var røde flagg, fordi hammerlogoen er så gammel at hvem husker vel den?
Og bak flaggene og korpset kom hovedparolen for hele toget.
"Ja til internasjonal solidaritet - NEI til utbytting, terror og KRIG!"
Oppmøtet til toget var bare til å være fornøyd med, og som man kan se på bildene kunne vi ikke ha bedt om bedre vær på denne fantastiske dagen. Det var til og med en del russ som kom, til tross for at de nok hadde holdt festen etter russedåpen gående ganske lenge natta i forveien. Noen hadde sneket seg til et par timer med søvn, andre kom rett fra festen, men stemninga var likevel helt på topp hos de fleste.
Toget gikk en ganske lang rute fra Bankgata til Folketshus, spesielt med tanke på at Folkets Hus ligger kun noen hundre meter fra Bankgata. Når vi etter store omturer endte opp på parkeringsplassen utenfor Folkets Hus hadde stemninga virkelig toppet helt, og da var det klart inne for taler og sanger. Etter en rask tur til kiosken så klart, for is er nødvendig på en dag som er så viktig og varm som første mai var i år.På bildet er vår alles kjære Ingeborg som snakker på vegne av Natur og Ungdom, men som likevel oppfordret alle til å gjøre sitt i en sak som er like viktig for oss i Rød Ungdom, nemlig å ta opp
mobilene og sende meldingen "opprop saltstraumen [ditt navn]" til 2400. Dette er også noe jeg oppfordrer alle som leser denne bloggen til å gjøre, da dette er en viktig kampsak, som er beskrevet i et tidligere innlegg, for å bevare strandsonene i Saltstrømmen.Andre appeller ble holdt av Per Skau fra Fellesforbundet, Siri Jensen (som forøvrig er medlem i Rødt) talte om kvinnekamp og veien videre, og det ble også holdt en appell som informerte om de konkrete sakene som har skjedd i Palestina og Israel de siste 60 årene. Jeg tror at mange skoleelever og også voksne i samfunnet hadde hatt godt av å få med seg dette "foredraget" da det hadde alle opplysningene og konkrete årstallene og numrene som man ikke får høre på nyhetene. Det var ikke en partisk tale hvor en mann sto og sa "Israel og alle jøder er dårlige mennesker, Palestinerne har aldri gjort noe galt." Det var enkelt og greit en tale om hva som er faktaene, og hva dette har ført til.
Som de fleste vet er Palestina en kampsak som betyr mye for meg. Ikke nødvendigvis fordi den er viktigere enn alt annet, men fordi den representerer ei stor gruppe. Ikke bare de undertrykte i Palestina, men undertrykte overalt i verden. Jeg har mange ganger måttet forklare at jeg ikke har noe imot jøder, til tross for at jeg både er kristen og palestinavenn, men at jeg har noe imot den ondskapen som vokser i mennesket sammen med egoet. Jeg mener ikke at folk er født vonde, akkurat som jeg mener at folk ikke kan være født jøde eller kristen, eller født hetrofil eller homofil. Jeg mener at oppdragelsen er en viktig faktor. Opplevelser.
Jeg så aldri på meg selv som kristen før en opplevelse snudde min tro. Jeg tror ikke at du er vond fordi du har dårlige gener, eller fordi du bor i Israel og er jøde. Jeg tror ikke at noen er helt vond heller. Til og med Stalin, som drepte flere mennesker enn noen person i Midtøsten har gjort, var en fantastisk far og en god venn. Ikke alt er svart og hvitt.
Jeg mener derimot at oppdragelsen er viktig. Og de som er på min alder i Israel i dag har vokst opp med foreldre som mente at Palestinerne har stjelt deres land. Og de vet kanskje heller ikke bedre, for veldig få i foreldregenerasjonen i Israel har vært der fra starten av. Så de har bare sine foreldres ord. Og det samme går for palestinerne. De har vokst opp undertrykket i fangeleirer eller i konstant frykt i små landsbyer og getthoer. Og de har vokst opp med foreldre som også vokste opp i den samme situasjonen. Og mange har vokst opp uten foreldre fordi situasjonen tok livet av dem, eller de prøvde å ta livet av situasjonen.
Ingen blir født selvmordsbomber, men ingen blir født terrorist heller.
Du kjemper for det du tror er rett, og de som blir presset ned i bakken kan ikke gjøre annet enn å kaste steiner.
Men nå har jeg virkelig holdt på for lenge, og jeg må skrive ferdig tentamensoppgaven min før det blir for sent. Om bare nynorsk hadde vært enklere. (Ja, eg er nok ein av dei einaste kommunistane i Noreg som ikkje kan fordrage nynorsk. Men eg skal verkeleg skjerpe meg.)
søndag 27. april 2008
Salsa, boogie og russisk dans
Nei, dette er ikke lista over stiltypene de skal prøve ut på neste ukes dansefeber.
Prøv å forstå min frustrasjon i dag:
Nede sitter jeg og øver på vårt elektriskepiano, som mine foreldre insisterer på at absolutt skal stå i gangen slik at jeg må bruke headset når de er hjemme. Så der sitter jeg og prøver å øve til piano- og besifringstentamen som er om ikke så lenge. Til tirsdag må jeg lære meg en boogie, et stykke som heter Russisk dans og til besifringa må jeg klare å spille og synge Kjærlighetsvisa. Jeg kan forresten ikke egentlig spille piano. Men jeg er fast bestemt på å klare dette, og har øvd på spreng de siste dagene. Så sitter jeg jo der fokusert, og hva skjer? Plutselig er hele huset fylt av min mors salsamusikk. Hun fikk plutselig lyst til å høre på den.
Hadde pianoet vært på rommet mitt eller på rommet mamma har gjort om til sitt eget hobbyrom hadde ikke musikken vært noe problem. Jeg kunne hatt lyden på på pianoet og døra igjen og sluppet å bli forstyrret, men neida det skal stå i gangen nedfor stua slik at jeg må høre på det de hører på.
Dette er ikke bare sant i dette tilfellet, men også når de ser på film med hele surrounden på, eller når Aksel spiller Wii rett atme pianoet, men det er mye lettere å drukne ut snakking og bråking med tv'en enn det er å drukne ut rytmer som ikke stemmer det spor overens med det jeg øver på. Så jeg må bare kapitulere, og heller gå inn på rommet mitt og jobbe på nynorsktentamenen som skal leveres om ei uke. Men hvordan får man konsentrert seg over all denne lyden?
Dette er heller ikke et enganstilfelle. Det er også slik når jeg trenger å øve sang. Er det rart at jeg ikke liker å øve når det er umulig å gjøre det privat? I går prøvde jeg å øve sang, men nok en gang står pianoet fortsatt i gangen, og jeg ble distrahert av andre lyder. Man kan ikke ha på headset når man øver sang heller, og en viktig del av det er å synge. Da fikk jeg beskjed om å dempe meg, fordi min far prøvde å se på nyhetene.
Det er derfor jeg bare øver på skola eller når jeg er alene hjemme. Da slipper jeg alles klaging.
Så nå har jeg gitt opp å øve for i dag. Jeg får ikke være hjemme og øve når resten drar i Aksels overhøringsgudstjeneste, og har strengt tatt ikke lyst heller, men jeg trenger å øve i fred.
Prøv å forstå min frustrasjon i dag:
Nede sitter jeg og øver på vårt elektriskepiano, som mine foreldre insisterer på at absolutt skal stå i gangen slik at jeg må bruke headset når de er hjemme. Så der sitter jeg og prøver å øve til piano- og besifringstentamen som er om ikke så lenge. Til tirsdag må jeg lære meg en boogie, et stykke som heter Russisk dans og til besifringa må jeg klare å spille og synge Kjærlighetsvisa. Jeg kan forresten ikke egentlig spille piano. Men jeg er fast bestemt på å klare dette, og har øvd på spreng de siste dagene. Så sitter jeg jo der fokusert, og hva skjer? Plutselig er hele huset fylt av min mors salsamusikk. Hun fikk plutselig lyst til å høre på den.
Hadde pianoet vært på rommet mitt eller på rommet mamma har gjort om til sitt eget hobbyrom hadde ikke musikken vært noe problem. Jeg kunne hatt lyden på på pianoet og døra igjen og sluppet å bli forstyrret, men neida det skal stå i gangen nedfor stua slik at jeg må høre på det de hører på.
Dette er ikke bare sant i dette tilfellet, men også når de ser på film med hele surrounden på, eller når Aksel spiller Wii rett atme pianoet, men det er mye lettere å drukne ut snakking og bråking med tv'en enn det er å drukne ut rytmer som ikke stemmer det spor overens med det jeg øver på. Så jeg må bare kapitulere, og heller gå inn på rommet mitt og jobbe på nynorsktentamenen som skal leveres om ei uke. Men hvordan får man konsentrert seg over all denne lyden?
Dette er heller ikke et enganstilfelle. Det er også slik når jeg trenger å øve sang. Er det rart at jeg ikke liker å øve når det er umulig å gjøre det privat? I går prøvde jeg å øve sang, men nok en gang står pianoet fortsatt i gangen, og jeg ble distrahert av andre lyder. Man kan ikke ha på headset når man øver sang heller, og en viktig del av det er å synge. Da fikk jeg beskjed om å dempe meg, fordi min far prøvde å se på nyhetene.
Det er derfor jeg bare øver på skola eller når jeg er alene hjemme. Da slipper jeg alles klaging.
Så nå har jeg gitt opp å øve for i dag. Jeg får ikke være hjemme og øve når resten drar i Aksels overhøringsgudstjeneste, og har strengt tatt ikke lyst heller, men jeg trenger å øve i fred.
torsdag 24. april 2008
Tentamen og utbygging av Saltstraumen
I går ble det fattet et vedtak i bystyret i Bodø i en veldig viktig sak. Saken har vært en av Bodø Rød Ungdoms hjertesaker i det siste, og i går ble det bevist at penger faktisk seirer over folkets ønske.
Saken er Saltstraumen. En av verdens kraftigste malstrømmer, om jeg ikke tar feil, og dessuten et fantastisk område for turister og lokale til å gå på tur, fiske eller rett og slett bare slappe av langt fra byen. (Riktignok om man flytter seg et stykke bort fra broa og riksveien.) Og hva vil folk gjøre med denne perlen av natur og kystlinje? Vi vil bevare den. Kanskje gjøre den bedre tilpasset for alle. Men det finnes også de som vil kjøpe området, som om det var en helt vanlig tomt og ikke et verna naturområde, og de vil bygge der. Og ikke bare litt. 80 sjøhus. De vil bygge en liten by hvor de rike kan kjøpe eller leie sin lille tomt og sitt lille hus og sin egen strandsone. Sitt eget lille idylliske område hvor de kan være alene hele sommeren. De skal også bygge molo. Og småbåthavn.
Og hvem har råd til å bo i disse husene?
Jeg vet om et par personer som nok har råd, men husene kommer til å bli så dyre at de som bygger dem ikke kommer til å ha råd til å kjøpe dem selv.
Og hvem tjener på dette?
Det er ikke de som bygger husene ihvertfall. Det er ikke de som bor i området, som plutselig må kjøre flere kilometer for å trå i vannet, til tross for at de bor hundre meter fra stranda. Det er ikke turistene, som plutselig må punge ut for kun en brøkdel av det området som før var gratis.
Så det er i grunn bare noen få som tjener på det. De som styrer prosjektet.
Og det er bare noen få som har råd til det. De som stemte for i bystyret i går.
Det som er virkelig irriterende i denne saken er feigheten til Arbeiderpartiet og medlemmene. De har nemlig gjort det klart hele tiden at alle skal stemme likt. Det er flere i AP som vi vet er imot utbygginga, men de hadde på gruppemøtet bestemt seg for å stemme for. Og ingen brøt med det. Og dette er ikke et engangstilfelle. Hva er vitsen i å være politiker når du ikke ytrer din egen mening? Om du ikke har noe å si, hvorfor late som?
Jeg vet at jeg aldri ville ha byttet mening bare fordi flertallet i partiet var uenig med meg. Det er nemlig en viktig del av demokratiet at i den virkelige avstemmingen, ikke bare på et gruppemøte, skal folk si sin virkelige mening.
Jeg er også sikker på at noen innenfor Høyre og FrP er mot utbygginga, men de stemte også likt. Kanskje om alle hadde stemt det de ville stemme ville vedtaket bli avslått, men det får vi aldri vite. Kanskje bortsett fra når opposisjonen anker saken.
På mandagen hadde jeg musikkhistorietentamen, og jeg jobbet hardt for å bli ferdig tidlig nok til å være med til Rådhuset å overlevere de 6600 underskriftene mot utbygginga til Odd Tore Fygle. Han virket til å være positiv til oss, og han snakket mye om å endre stilling i saken. Men det var jo tross alt kamera der, så han måtte vel det. Må si at jeg er utrolig skuffet, og jeg kunne liksågodt ha blitt på tentamen i flere timer til og skrevet flere sider om stilformer og komposisjonsteknikker fra middelalderen til romantikken.
Og akkurat nå føles det kanskje håpløst. Bare det å stille opp klokka 07.30 utenfor Rådhuset med plakater og trøtte ansikt. Men man må vel bare jobbe hardere til neste gang da. Når saken blir anket skal det nok gå bedre.
Det har jeg all tro på.
Saken er Saltstraumen. En av verdens kraftigste malstrømmer, om jeg ikke tar feil, og dessuten et fantastisk område for turister og lokale til å gå på tur, fiske eller rett og slett bare slappe av langt fra byen. (Riktignok om man flytter seg et stykke bort fra broa og riksveien.) Og hva vil folk gjøre med denne perlen av natur og kystlinje? Vi vil bevare den. Kanskje gjøre den bedre tilpasset for alle. Men det finnes også de som vil kjøpe området, som om det var en helt vanlig tomt og ikke et verna naturområde, og de vil bygge der. Og ikke bare litt. 80 sjøhus. De vil bygge en liten by hvor de rike kan kjøpe eller leie sin lille tomt og sitt lille hus og sin egen strandsone. Sitt eget lille idylliske område hvor de kan være alene hele sommeren. De skal også bygge molo. Og småbåthavn.
Og hvem har råd til å bo i disse husene?
Jeg vet om et par personer som nok har råd, men husene kommer til å bli så dyre at de som bygger dem ikke kommer til å ha råd til å kjøpe dem selv.
Og hvem tjener på dette?
Det er ikke de som bygger husene ihvertfall. Det er ikke de som bor i området, som plutselig må kjøre flere kilometer for å trå i vannet, til tross for at de bor hundre meter fra stranda. Det er ikke turistene, som plutselig må punge ut for kun en brøkdel av det området som før var gratis.
Så det er i grunn bare noen få som tjener på det. De som styrer prosjektet.
Og det er bare noen få som har råd til det. De som stemte for i bystyret i går.
Det som er virkelig irriterende i denne saken er feigheten til Arbeiderpartiet og medlemmene. De har nemlig gjort det klart hele tiden at alle skal stemme likt. Det er flere i AP som vi vet er imot utbygginga, men de hadde på gruppemøtet bestemt seg for å stemme for. Og ingen brøt med det. Og dette er ikke et engangstilfelle. Hva er vitsen i å være politiker når du ikke ytrer din egen mening? Om du ikke har noe å si, hvorfor late som?
Jeg vet at jeg aldri ville ha byttet mening bare fordi flertallet i partiet var uenig med meg. Det er nemlig en viktig del av demokratiet at i den virkelige avstemmingen, ikke bare på et gruppemøte, skal folk si sin virkelige mening.
Jeg er også sikker på at noen innenfor Høyre og FrP er mot utbygginga, men de stemte også likt. Kanskje om alle hadde stemt det de ville stemme ville vedtaket bli avslått, men det får vi aldri vite. Kanskje bortsett fra når opposisjonen anker saken.
På mandagen hadde jeg musikkhistorietentamen, og jeg jobbet hardt for å bli ferdig tidlig nok til å være med til Rådhuset å overlevere de 6600 underskriftene mot utbygginga til Odd Tore Fygle. Han virket til å være positiv til oss, og han snakket mye om å endre stilling i saken. Men det var jo tross alt kamera der, så han måtte vel det. Må si at jeg er utrolig skuffet, og jeg kunne liksågodt ha blitt på tentamen i flere timer til og skrevet flere sider om stilformer og komposisjonsteknikker fra middelalderen til romantikken.
Og akkurat nå føles det kanskje håpløst. Bare det å stille opp klokka 07.30 utenfor Rådhuset med plakater og trøtte ansikt. Men man må vel bare jobbe hardere til neste gang da. Når saken blir anket skal det nok gå bedre.
Det har jeg all tro på.
tirsdag 15. april 2008
Masse diskusjon og lite kaffe.
Dette er en kort oppsummering av Rød Ungdoms landsmøte, som jeg deltok på i helga. Jeg var der som observatør, sammen med min kjære Hogne, og Bodø hadde også seks delegater der, altså var vi åtte. Ikke bare 7, men 8!!! (Dessuten var også Andreas Tymi Gabrielsen der, men han var ikke sendt fra Bodø, så han telles ikke, for da blir det ni. 9 er ikke 8!)
Og hva kan man si om landsmøtet da, som er bedre enn at det var masse snakk og lite styrkedrikk? Det var en opplevelse for livet! Jeg møtte ungdom som var interessante og som hadde noe å si.
Til de som ikke har gått på en norsk videregående skole de siste årene høres kanskje dette helt normalt ut, men slik er det altså ikke. Ungdom i dag har generelt lite å si, kanskje fordi ingen vil la dem snakke, men kanskje mest fordi de ikke bryr seg. Når man opplever dette dag ut og dag inn blir fire dager med en gjeng folk som alle har klare meninger, og som alle kan begrunne dette med mer enn "fordi det synes jo alle", et fantastisk avbrekk fra hverdagen.
Jeg har lært så mye, både av jentesamlingen om hersketeknikker, og av gruppe- og plenumdiskusjoner, men faktisk like fullt av det som har hendt i pausene. "På trappa"-diskusjoner og bare samtaler med folk som forstår meg og som jeg forstår. Folk som kanskje har en annen mening om enkelte ting, men likevel respekterer meg for mine meninger. Det har vært så sinnssykt deilig!
Dette var jo også et interessant landsmøte av andre grunner. Noen saker stjal mer oppmerksomhet enn andre, og det å hele tiden måtte plages av folk som vil sverte RU og støtte diktatorer som har misbrukt sin makt og drept flere tusener mennesker har vært slitsomt, men likevel en lærerik opplevelse. Jeg føler at det å også få se skyggesidene av denne fantastiske organisasjonen som jeg er med i er veldig viktig for å forstå andres syn på oss. Jeg må innrømme at om jeg selv ikke hadde visst at disse personene utgjør kun en brøkdel av medlemmene i RU hadde nok jeg også vært i tvil om hvor denne gruppa egentlig sto, og hvorvidt jeg burde være medlem eller ikke.
Men trass i all den positive energien man får av å møte folk som man er mer på bølgelengde med, så er jeg så sliten at det føles som om jeg kunne sovet hele denne uka. Åtte (8) timer søvn hver natt har altså ikke vært nok, og jeg skulle ønske at jeg kunne slå på pauseknappen ei stund for å komme meg mer i form igjen.
Men det kan jeg altså ikke. Siden jeg gikk glipp av to dager med skole, og en av dem var tentamensdag, så må jeg jo bare jobbe enda hardere denne uka. Det "positive" er at jeg er så blakk at jeg uansett ikke har råd til å gjøre annet enn å dra hjem etter skola hver dag, men problemet er jo at det finnes distraherende krefter her hjemme også. Har i dag mekket på sykkelen for å få trena litt i hverdagen fra nå av, selv om jeg har foredrag i historien om 14 timer. Det er ikke så bra. Og nå skriver jeg blogg, heller ikke så bra.
Derfor skal jeg nå jobbe med historien, for så å skrive nynorsktentamensbesvarelsen min. Og i morgen skal jeg på RU-møte, og dessuten skrive en satirisk tolkning av nasjonalsangen vår til å holde foredrag om på torsdagen.
Og på fredag er det forberedelsesdag til MiP-tentamen (Musikkhistorie), som jeg har på mandag. The fun just won't stop!
Og hva kan man si om landsmøtet da, som er bedre enn at det var masse snakk og lite styrkedrikk? Det var en opplevelse for livet! Jeg møtte ungdom som var interessante og som hadde noe å si.
Til de som ikke har gått på en norsk videregående skole de siste årene høres kanskje dette helt normalt ut, men slik er det altså ikke. Ungdom i dag har generelt lite å si, kanskje fordi ingen vil la dem snakke, men kanskje mest fordi de ikke bryr seg. Når man opplever dette dag ut og dag inn blir fire dager med en gjeng folk som alle har klare meninger, og som alle kan begrunne dette med mer enn "fordi det synes jo alle", et fantastisk avbrekk fra hverdagen.
Jeg har lært så mye, både av jentesamlingen om hersketeknikker, og av gruppe- og plenumdiskusjoner, men faktisk like fullt av det som har hendt i pausene. "På trappa"-diskusjoner og bare samtaler med folk som forstår meg og som jeg forstår. Folk som kanskje har en annen mening om enkelte ting, men likevel respekterer meg for mine meninger. Det har vært så sinnssykt deilig!
Dette var jo også et interessant landsmøte av andre grunner. Noen saker stjal mer oppmerksomhet enn andre, og det å hele tiden måtte plages av folk som vil sverte RU og støtte diktatorer som har misbrukt sin makt og drept flere tusener mennesker har vært slitsomt, men likevel en lærerik opplevelse. Jeg føler at det å også få se skyggesidene av denne fantastiske organisasjonen som jeg er med i er veldig viktig for å forstå andres syn på oss. Jeg må innrømme at om jeg selv ikke hadde visst at disse personene utgjør kun en brøkdel av medlemmene i RU hadde nok jeg også vært i tvil om hvor denne gruppa egentlig sto, og hvorvidt jeg burde være medlem eller ikke.
Men trass i all den positive energien man får av å møte folk som man er mer på bølgelengde med, så er jeg så sliten at det føles som om jeg kunne sovet hele denne uka. Åtte (8) timer søvn hver natt har altså ikke vært nok, og jeg skulle ønske at jeg kunne slå på pauseknappen ei stund for å komme meg mer i form igjen.
Men det kan jeg altså ikke. Siden jeg gikk glipp av to dager med skole, og en av dem var tentamensdag, så må jeg jo bare jobbe enda hardere denne uka. Det "positive" er at jeg er så blakk at jeg uansett ikke har råd til å gjøre annet enn å dra hjem etter skola hver dag, men problemet er jo at det finnes distraherende krefter her hjemme også. Har i dag mekket på sykkelen for å få trena litt i hverdagen fra nå av, selv om jeg har foredrag i historien om 14 timer. Det er ikke så bra. Og nå skriver jeg blogg, heller ikke så bra.
Derfor skal jeg nå jobbe med historien, for så å skrive nynorsktentamensbesvarelsen min. Og i morgen skal jeg på RU-møte, og dessuten skrive en satirisk tolkning av nasjonalsangen vår til å holde foredrag om på torsdagen.
Og på fredag er det forberedelsesdag til MiP-tentamen (Musikkhistorie), som jeg har på mandag. The fun just won't stop!
Abonner på:
Innlegg (Atom)