Eventyr for realister

Det var en gang i et vakkert land langt borte ei jente. Denne jenta var som jenter flest, ikke prinsesse, ikke slående vakker, ikke slående noe som helst faktisk. Hun hadde opplevd mye, og hadde blitt såret mange ganger, men hun ville ikke gi opp sin drøm om kjærlighet og lykke.
Så møtte hun en gutt. Han var kanskje også ordinær på sin måte, men for henne var han den mest spesielle, den vakreste, den mest interessante i hele verden, og hun elsket han over alt og var lykkelig hvert sekund med han.
Dette forholdet var på ingen måte spesielt eller unikt. De var nyforelskede en stund, også ble ting mer normalt, men de kjedet seg ikke. Og dette forholdet var ikke perfekt, for ingen forhold er vel det, og det var litt krangling, men det løste seg alltid til slutt, og de kom sterkere ut av det.
Så en dag sier han til henne "jeg er ikke forelsket i deg lengre." Hele hennes verden faller fra hverandre, og alt hun klarer å tenke på er at hun skulle ønske hun var en prinsesse i et litt mer naivt og sukkersøtt eventyr.
Men til slutt lever sikkert alle lykkelige, tilfredse i det minste, i alle sine dager.
Snipp snapp snute.