Syk og uten internett

Ut av tittelen lurer folk kanskje på hvorfor, eller hvordan jeg kan skrive blogg. Syke folk ligger jo i senga, sant? Og folk uten internett kan jo ikke bruke internett. Men det kan altså jeg, fordi selv om vårt hjemmenettverk er nede er det en eller annen vennligsinnet person som har bestemt seg for å ha sitt nettverk usikret. Forbindelsen er så dårlig at hvis jeg med et uhell flytter på bordet eller maskinen så faller det ut, men det funker for å levere en nynorsk tentamen som jeg har fått utsettelse på etter landsmøtet. Og grunnen til at jeg ikke ligger i senga er enkelt å greit det at jeg må skrive denne tentamenen før den leveres.

I går var det konfirasjon her. Min lillebror er nå en voksen mann om man skal tro på alt det folk sier om konfirmasjoner, men egentlig var det bare en unnskyldning til å spise masse mat og kake. Og så klart skjemme han bort med ny dirtbike og videokamera. =)
Det var også første mai på torsdagen, for de som ikke fikk det med seg. Og Bodø RU var så klart til stede i toget og viste vår solidaritet med de vannskeligstilte i verden, og også vårt ønske om bedre kollektivtilbud og, så klart, Saltstrømmen for Alle.
Nederst til høyre i dette bildet ser du meg som bærer fanen "Stans okkupasjonen av Irak" sammen med Kjersti. Det var en del vind på selve dagen, og hullene i banneret var virkelig ikke jevnt nok fordelt. Det var ingen hull øverst, så hvert vindkast fikk oss til å velte. Du kan tro at jeg fremdeles har gansperre i armene og ryggen etter dette.





Forran oss gikk min kjære Hogne sammen med Mikael, vår tidligere lokale lederstjerne men nå bare økonomiansvarlige, og de bar parolen som vårt banner falt inn under. "Nei til USA som verdenshersker - styrk FN"
De var mer heldig med hullene i sin fane, men store faner er likevel alltid vanskeligere enn små, så de fløy både hit og dit, og gikk kanskje noe skrått til tider.
På dette bilde ser du vår nye logallagleder, Magnus Wiik, som fikk æren av å bære det norske flagget. Også synlig er et par medlemmer fra lokallaget som ble lurt til å bære de gamle Arbeiderparti flaggene i den tro at det bare var røde flagg, fordi hammerlogoen er så gammel at hvem husker vel den?

Og bak flaggene og korpset kom hovedparolen for hele toget.
"Ja til internasjonal solidaritet - NEI til utbytting, terror og KRIG!"
Oppmøtet til toget var bare til å være fornøyd med, og som man kan se på bildene kunne vi ikke ha bedt om bedre vær på denne fantastiske dagen. Det var til og med en del russ som kom, til tross for at de nok hadde holdt festen etter russedåpen gående ganske lenge natta i forveien. Noen hadde sneket seg til et par timer med søvn, andre kom rett fra festen, men stemninga var likevel helt på topp hos de fleste.
Toget gikk en ganske lang rute fra Bankgata til Folketshus, spesielt med tanke på at Folkets Hus ligger kun noen hundre meter fra Bankgata. Når vi etter store omturer endte opp på parkeringsplassen utenfor Folkets Hus hadde stemninga virkelig toppet helt, og da var det klart inne for taler og sanger. Etter en rask tur til kiosken så klart, for is er nødvendig på en dag som er så viktig og varm som første mai var i år.
På bildet er vår alles kjære Ingeborg som snakker på vegne av Natur og Ungdom, men som likevel oppfordret alle til å gjøre sitt i en sak som er like viktig for oss i Rød Ungdom, nemlig å ta opp mobilene og sende meldingen "opprop saltstraumen [ditt navn]" til 2400. Dette er også noe jeg oppfordrer alle som leser denne bloggen til å gjøre, da dette er en viktig kampsak, som er beskrevet i et tidligere innlegg, for å bevare strandsonene i Saltstrømmen.
Andre appeller ble holdt av Per Skau fra Fellesforbundet, Siri Jensen (som forøvrig er medlem i Rødt) talte om kvinnekamp og veien videre, og det ble også holdt en appell som informerte om de konkrete sakene som har skjedd i Palestina og Israel de siste 60 årene. Jeg tror at mange skoleelever og også voksne i samfunnet hadde hatt godt av å få med seg dette "foredraget" da det hadde alle opplysningene og konkrete årstallene og numrene som man ikke får høre på nyhetene. Det var ikke en partisk tale hvor en mann sto og sa "Israel og alle jøder er dårlige mennesker, Palestinerne har aldri gjort noe galt." Det var enkelt og greit en tale om hva som er faktaene, og hva dette har ført til.

Som de fleste vet er Palestina en kampsak som betyr mye for meg. Ikke nødvendigvis fordi den er viktigere enn alt annet, men fordi den representerer ei stor gruppe. Ikke bare de undertrykte i Palestina, men undertrykte overalt i verden. Jeg har mange ganger måttet forklare at jeg ikke har noe imot jøder, til tross for at jeg både er kristen og palestinavenn, men at jeg har noe imot den ondskapen som vokser i mennesket sammen med egoet. Jeg mener ikke at folk er født vonde, akkurat som jeg mener at folk ikke kan være født jøde eller kristen, eller født hetrofil eller homofil. Jeg mener at oppdragelsen er en viktig faktor. Opplevelser.
Jeg så aldri på meg selv som kristen før en opplevelse snudde min tro. Jeg tror ikke at du er vond fordi du har dårlige gener, eller fordi du bor i Israel og er jøde. Jeg tror ikke at noen er helt vond heller. Til og med Stalin, som drepte flere mennesker enn noen person i Midtøsten har gjort, var en fantastisk far og en god venn. Ikke alt er svart og hvitt.
Jeg mener derimot at oppdragelsen er viktig. Og de som er på min alder i Israel i dag har vokst opp med foreldre som mente at Palestinerne har stjelt deres land. Og de vet kanskje heller ikke bedre, for veldig få i foreldregenerasjonen i Israel har vært der fra starten av. Så de har bare sine foreldres ord. Og det samme går for palestinerne. De har vokst opp undertrykket i fangeleirer eller i konstant frykt i små landsbyer og getthoer. Og de har vokst opp med foreldre som også vokste opp i den samme situasjonen. Og mange har vokst opp uten foreldre fordi situasjonen tok livet av dem, eller de prøvde å ta livet av situasjonen.
Ingen blir født selvmordsbomber, men ingen blir født terrorist heller.
Du kjemper for det du tror er rett, og de som blir presset ned i bakken kan ikke gjøre annet enn å kaste steiner.

Men nå har jeg virkelig holdt på for lenge, og jeg må skrive ferdig tentamensoppgaven min før det blir for sent. Om bare nynorsk hadde vært enklere. (Ja, eg er nok ein av dei einaste kommunistane i Noreg som ikkje kan fordrage nynorsk. Men eg skal verkeleg skjerpe meg.)