Ekko

Om gjerninger hadde vært som lyd så hadde karma vært som ekko. Da hadde en hver persons gjerninger blitt hørt lenge etter at det ble utført, fordi det hadde blitt hengende igjen.
Dette hadde kanskje gjort at folk var mer forsiktig med hva de gjorde, fordi de visste at det ville høres.
Da hadde det ikke hjulpet å beklag se og tenke at alt ble greit igjen, fordi man hadde forstått etterspillet av gjerningene bedre.
Man kunne ikke velge å ignorere det, for selv om man hadde sagt "jeg gjorde ikke det der" så hadde alle andre hørt sannheten.

Og kanskje om det hadde vært slik hadde folk forstått hvorfor det av og til er vanskelig å tilgi andres gjerninger mot dem. Kanskje hadde sannheten kommet klarere fram i mange situasjoner. Kanskje folk ikke hadde trengt å miste nesten alle som betydde noe for dem, og kanskje folk hadde klart å se det større bildet om de kunne hørt ekkoet av sannheten. For hvis ikke er det jo bare ord mot ord.
Kanskje folk hadde forstått at det er to sider av alt, og ikke bare hørt på den personen som var først ute med å dele sin fortelling, og bare ignorert den andre parten.

Om det hadde vært gjerninger som skapte gjenlyd, og ikke bare lyder, hadde det vært vanskeligere for enkelte å spre sine løgner. For løgner er bare nye ekko, men om folk hadde hørt sannheten hadde de jo visst hva de skulle tro.

Kanskje det hadde gjort alt litt lettere.