Masse diskusjon og lite kaffe.

Dette er en kort oppsummering av Rød Ungdoms landsmøte, som jeg deltok på i helga. Jeg var der som observatør, sammen med min kjære Hogne, og Bodø hadde også seks delegater der, altså var vi åtte. Ikke bare 7, men 8!!! (Dessuten var også Andreas Tymi Gabrielsen der, men han var ikke sendt fra Bodø, så han telles ikke, for da blir det ni. 9 er ikke 8!)
Og hva kan man si om landsmøtet da, som er bedre enn at det var masse snakk og lite styrkedrikk? Det var en opplevelse for livet! Jeg møtte ungdom som var interessante og som hadde noe å si.
Til de som ikke har gått på en norsk videregående skole de siste årene høres kanskje dette helt normalt ut, men slik er det altså ikke. Ungdom i dag har generelt lite å si, kanskje fordi ingen vil la dem snakke, men kanskje mest fordi de ikke bryr seg. Når man opplever dette dag ut og dag inn blir fire dager med en gjeng folk som alle har klare meninger, og som alle kan begrunne dette med mer enn "fordi det synes jo alle", et fantastisk avbrekk fra hverdagen.
Jeg har lært så mye, både av jentesamlingen om hersketeknikker, og av gruppe- og plenumdiskusjoner, men faktisk like fullt av det som har hendt i pausene. "På trappa"-diskusjoner og bare samtaler med folk som forstår meg og som jeg forstår. Folk som kanskje har en annen mening om enkelte ting, men likevel respekterer meg for mine meninger. Det har vært så sinnssykt deilig!
Dette var jo også et interessant landsmøte av andre grunner. Noen saker stjal mer oppmerksomhet enn andre, og det å hele tiden måtte plages av folk som vil sverte RU og støtte diktatorer som har misbrukt sin makt og drept flere tusener mennesker har vært slitsomt, men likevel en lærerik opplevelse. Jeg føler at det å også få se skyggesidene av denne fantastiske organisasjonen som jeg er med i er veldig viktig for å forstå andres syn på oss. Jeg må innrømme at om jeg selv ikke hadde visst at disse personene utgjør kun en brøkdel av medlemmene i RU hadde nok jeg også vært i tvil om hvor denne gruppa egentlig sto, og hvorvidt jeg burde være medlem eller ikke.


Men trass i all den positive energien man får av å møte folk som man er mer på bølgelengde med, så er jeg så sliten at det føles som om jeg kunne sovet hele denne uka. Åtte (8) timer søvn hver natt har altså ikke vært nok, og jeg skulle ønske at jeg kunne slå på pauseknappen ei stund for å komme meg mer i form igjen.

Men det kan jeg altså ikke. Siden jeg gikk glipp av to dager med skole, og en av dem var tentamensdag, så må jeg jo bare jobbe enda hardere denne uka. Det "positive" er at jeg er så blakk at jeg uansett ikke har råd til å gjøre annet enn å dra hjem etter skola hver dag, men problemet er jo at det finnes distraherende krefter her hjemme også. Har i dag mekket på sykkelen for å få trena litt i hverdagen fra nå av, selv om jeg har foredrag i historien om 14 timer. Det er ikke så bra. Og nå skriver jeg blogg, heller ikke så bra.
Derfor skal jeg nå jobbe med historien, for så å skrive nynorsktentamensbesvarelsen min. Og i morgen skal jeg på RU-møte, og dessuten skrive en satirisk tolkning av nasjonalsangen vår til å holde foredrag om på torsdagen.
Og på fredag er det forberedelsesdag til MiP-tentamen (Musikkhistorie), som jeg har på mandag. The fun just won't stop!